Det ligger masse, masse å hente i motspill i bridge. Min påstand er at det er her de aller, aller beste skiller seg fra de nest beste. 

Jeg prøver hver gang blindemann kommer opp å finne ut omtrent hvor mange honnørpoeng makker har. De fleste meldingsforløp vil kunne gi deg en ganske nøyaktig antydning av hans styrke, oftest med et intervall på to honnørpoeng. Neste skritt er å bruke den informasjonen til å finne rett motspill. Her er et eksempel på hva jeg mener.

		Nord sin 1sp viser diverse hender. Normalt har han enten en balansert hånd med 6-9 hp eller en hånd med enten kløver eller ruter. Når syd melder 1NT viser han normalt en 12-14NT. Du spiller ut sparkongen som makker legger styrke på. Du får også for damen. Hva gjør du så? Det er fort gjort å spille mer spar uten å tenke seg særlig om, men hvis du gjør som jeg sa i innledningen, har makker veldig ofte ikke noe kjapt inntak til sparen sin. Du går ut fra at åpneren har 13hp, så plusser du på bordets 12 og dine egne 13, så oppdager du at makker maks har en dame. En og annet gang har åpneren bare elleve eller tolv hp og da kan makker ha kløverkongen, men da har spillefører ED i hjerter og må ha tre stikk der for å vinne kontrakten. Derfor skal du spille på at makker har D10xx i hjerter og skifte til den fargen.  Under ser du hele sitsen.
		Makker i øst bør hjelpe deg til å finne dette motspillet ved å legge spar 10 under spardamen når den får beholde stikket. Øst ser at han ikke har kjapt inntak til sparfargen, mens det er en del verre for vest å tenke det ut.