Vi har to spillere i Kristiansand som ofte utmerker seg med "annerledes" prestasjoner. De har utviklet sitt eget system og egne konvensjoner. Selv om det noen ganger går åt svingen, havner de ofte på beina selv om det kunne ut som de var på skogtur.

Dagfinn Iversen og Jan Arild Løvland er også kreative i motspill. Det er ikke uvanlig at det blir ni og elleve stikk i samme kontrakt uten at verken den ene eller den andre har vært supergenial eller teit. Det er ofte utspillet som avgjør.

Mot meg som spillefører i syd spilte Helge Stornes ut en trumf etter meldingsforløpet til venstre. Jeg stakk hjemme og spilte hjerter. Ikke vet jeg om det er rett tenkt, men en spiller som serverer trumf har ofte et ekkelt utspill. Derfor har han oftere hjerter ess enn dame, så jeg gikk opp på hjerter konge når Helge la liten. Det var rett.  Så tok jeg ut trumfen (inne i bordet) og spilte kløver til damen min. Helge vant med kongen og fridde seg i kløver. Inne på kløver ess måtte jeg spille ruter. Helge hadde vist hjerter ess og kløver konge. Med ruter ess i tillegg hadde han sannsynligvis åpnet, så da ble det ruter til kongen og 11 stikk.

Jan Arild Løvland spilte ut en liten hjerter (!). Kjetil Hildal la selvfølgelig knekten som tapte til damen. Dagfinn Iversen skifta til en liten ruter. Kjetil tenkte vel som jeg at en spiller som allerede har vist ED i hjerter, har neppe ruteress etter å ha passet i tredje hånd. Han brukte knekten og måtte senere tape et kløverstikk. Da ble det bare ni.






















.

Det er ikke uvanlig at det blir ni og elleve stikk i samme kontrakt uten at verken den ene eller den andre har vært supergenial eller teit. Det er ofte utspillet som avgjør.