Norges jentelag vant i dag bronsefinalen mot Indonesia i Ungdoms-VM. Etter at Norge ledet klart innledningsvis ble det en svært dramatisk avslutning på kampen der nesten hele forspranegt ble spist opp. Det spiller ingen rolle nå. Våre jenter har vunnet bronse! I morgen skal de opp på pallen og ta i mot medaljer og velfortjent hyllest. Det er veldig gledelig at det unge jentelaget står fram og spiller seg til en medalje, spesielt når U26-laget skuffer litt. Tross alt var det juniorlaget, som stilte som tittelforsvarere, det på forhånd var knyttet størst forventninger til.
Gratulerer til spillerne Sofie Græsholt Sjødal, Thea Indrebø, Katarina Ekren, Thea Hove Hauge og Agnete Hansen Kjensli, kaptein Sven-Olai Høyland og coach Elisabeth Græsholt Sjødal!
Bronsejentene: Fra venstre Katarina Ekren, Elisabeth G. Sjødal (coach), Sofie G. Sjødal, Thea H. Hauge, Agnete H. Kjensli og Thea Indrebø. Foto: WBF
I grunnspillet vant Norge klart mot Indonesia og belønninga for det var at de startet semifinalen med et forsprang på 11 IMP, såkalt carryover. Det skulle vise seg å komme godt med.
Bronsefinalen gikk over 56 spill fordelt på fire sett med 14 spill i hvert. Norge vant første sett komforttabelt 45-12. Når man legger til carryoveren ledet Norge med 44 IMP etter første fjerdedel av kampen.
Også andresettet ble vunnet av Norge, denne gang med sifrene 31-20. Etter halvspilt bronsefinale ledet dermed våre håp med 55 IMP.
Tredjesettet var relativt jevnspilt, men Norge vant med to fattige IMP. Ledelsen var oppe i 57 IMP før de 14 avgjørende spillene. 118-61 i norsk favør må jo sies å være et meget godt utgangspunkt. Det skal jo strengt tatt mye til for å hente inn et så stort forsprang i løpet av bare 14 spill. Men det er få ting som er umulig. Det å ha en så stor ledelse har sine sider. Kan man gå i fella å ta lett på jobben? Eller kan man bli defensive og tenke at man skal spille på resultat og "safe i land seieren"?
Ikke vet jeg hva som skjedde, men det ble i alle fall et forrykende spennende sistesett. Ja, nesten alt for spennende sett med norske øyne. Jeg har ikke sett kortene, men bare ved å se på scorekortet skjønner man at det var fartsfylte spill. Det var hele fire spill i slemsonen som ga Indonesia 47 IMP til sammen. På to av spillene stoppet Norge i utgang, mens motstanderne meldte lilleslem. På det tredje stoppet Norge i lilleslem, mens Indonesia fikk hjem storeslem. På det siste gikk Norge beit i lilleslem, mens Indonesia stoppet i utgang.
Med fire spill igjen av bronsefinalen var forspranget krympet til syv IMP. For nordmenn som fulgte kampen var det all mulig grunn til neglebiting. To buttspill fulgte uten at vi var veldig beroliget av den grunn. En eneste utgangssving var nok til å tippe kampen i motsatt favør. I kampens nest siste spill kom det et lyspunkt sett med norske øyne. Thea Hove Hauge og Katarina Ekren tok inn 800 i 4 hjerter doblet, mens det sto utgang i spar deres vei utenfor sonen. Ni IMP inn til Norge og forspranget var oppe i 16 IMP før det siste spillet. Det er relativt sjelden det deles ut mer enn 16 IMP på et spill, så nå måtte det vel være håp om at kampen var avgjort? Vel, dette sistesettet hadde så langt vist at det meste er mulig, så det var nok ingen grunn til å slippe jubelen løs enda.
Kampens siste spill var et av de allerede omtalte slemspillene. Indonesia meldte 6 ruter i sonen med hjemgang. Norge stoppet i 3 grand med tolv stikk på det andre bordet. Heldigvis ga ikke dette mer enn tolv IMP til motstanderne. Dermed kunne vi slippe jubelen løs. Seiersmarginen var ikke på mer enn fire IMP, men det holdt til å sikre bronse til Norge.
Indonesia vant sistesettet hele 73-20, og dermed endte kampen med seier til Norge med IMP-sifrene 138-134. Som dere skjønner var carrryoveren på 11 IMP gull verdt. Også den fjerde beita i 4 hjerter doblet på nest siste spill var svært viktig. Om det hadde blitt en beit mindre ville Indonesia vunnet med tre IMP. Det er fascinerende hvor jevn en kamp over så mange spill kan være.
Fra Salsomaggiore meldes det om stor jubel i den norske leiren. Denne bronsemedaljen var virkelig god som gull!
Sofie G. Sjødal er strålende fornøyd med VM-bronse. Foto: NBF
Sofie Græsholt Sjødal (14) er den yngste spilleren på laget, men likevel en av jentene som har vært med lengst. Tross sin unge alder har hun høstet mye internasjonal erfaring og kan nå smykke seg med en VM-bronse. Sofie forteller om dramatiske minutter da sistesettet var ferdig:
- Det var helt sykt, vi satt i lukket rom så vi gikk forbi de andre og så de var ferdige, og jeg følte vi hadde en dårlig liste. Da ingen kom og møtte oss ble jeg sykt stresset. Da vi endelig så resultatet ble vi uendelig glade. Da ble vi intervjuet og greier. Plutselig begynte Indonesia å juble, og vi lurte da på om det var tastet feil, for vi hadde ikke sammenlignet. Derfor bestemte vi oss for å sammenligne. Jeg var så stresset at jeg såvidt greide å holde penna. Da vi omsider skjønte at vi hadde vunnet ble jeg så glad og hadde vært så sliten at jeg knapt greide å gå tilbake til hotellet!
Hva føler du nå?
- Jeg tenker at dette er helt sykt! Jeg skjelver fortsatt litt selv om det er tre timer siden vi var ferdige med å spille. Utenfor rommet vårt står det "if you can dream it, you can do it" og det føles som det perfekte ordtaket akkurat nå, sier Sofie.
Hva er det beste med å vinne bronsemedalje i VM?
- Jeg syns det beste med å ta medalje er at selv om det er flere lag som blir ansett som bedre enn oss, så har vi et godt samhold og blir ikke sure på hverandre hvis det går dårlig. Det er viktig å se at det teller minst like mye. Jeg har drømt om å ta medalje sammen med disse jentene, men hadde nesten ikke turt å håpe at det skulle skje allerede i år, kanskje først om to-tre år, avslutter Sofie.
Nederland leder for øvrig finalen mot Australia med sifrene 160-105. I finalen spilles det to sett til og dermed vet vi ikke før i morgen hvem som blir årets verdensmestere.
