Bli kjent med våre ansatte - Gunn Tove

Et spørsmål det er litt kjipt å svare på da jeg innser at jeg begynner å dra på årene ettersom jeg allerede har spilt bridge i 25 år.

 

Jeg har vokst opp med mye kortspill både med venner og familie. Mormor og morfar hadde fast bridgelag hjemme med Liv og Petter Northug Sr. Det var veldig spennende for meg og søskenbarna mine, men vi fikk ikke være med å spille bridge. Noen ganger fikk jeg alertere falsk kløveråpning og da banka jeg stolt i bordet.

 

Som student på NTNU spilte vi hearts online på Playsite på datasalen. De hadde bridge også og endelig kunne jeg lære meg bridge tenkte jeg. Tilfeldighetene gjorde det til at jeg traff et par norske spillere der (Tonny Tran og Kjetil Theodorsen). Tonny studerte også på NTNU og han hadde hørt om Studentenes Bridgeklubb. Vi troppet opp der og kasta oss rett ut i det uten å gå noe kurs. Jeg ble hekta fra første kort og så meg aldri tilbake.

 

Vanskelig å trekke frem en ting for det er totalpakken av alt: Utfordringene, konkurransene og det sosiale.

 

Med Håkon Kippe som makker andre gang jeg spilte live bridge, ble det mye system tidlig og jeg elsket det. Jeg var lenge kjent som hun med boka som noterte ned alt av system og konvensjoner som dukket opp. Tidligere kunne jeg spille en ny makkers system på flerfoldige sider uten problemer selv bare for en turnering. Det er dessverre ikke like lett lenger, men jeg er fortsatt glad i system og derfor rangerer jeg meldedelen øverst.

 

Vanskelig å velge mellom motspill og spilleføring, men hvis jeg må velge rangerer jeg motspill høyere da det er teamwork og det å lykkes i motspill er en deilig følelse.

 

Hittil har jeg hatt ansvar for opplæring og rekruttering, samt noe kommunikasjon. Nå som Margrethe Lindquist er ny ansatt hos oss, kommer stillingen til å konsentrere seg om juniorarbeid hvor jeg skal jobbe 50 % med Norsk Skolebridge og 50 % for NBF. Det er mye organisering rundt juniormedlemskap og støtteordninger. En av de mest krevende, men også morsomste, arbeidsoppgavene mine er å arrangere nasjonal juniorleir.

 

Alt som handler om bridge for barn/ungdom under 26 år.

 

Jeg brenner for bridge og opplæring. Hadde lenge kunne tenkt meg å bidra mer for bridgen uten å finne nok tid. Når muligheten til å få det som jobb kom, så kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg. Jeg elsker jobben min og gleder meg til hver eneste dag på jobb.

 

Rett over to år.

 

Da finner du meg ofte engasjert i mine sønners fritidsaktiviteter (fotball, håndball og futsal) både som ivrig supporter og i ulike verv. Skulle gjerne spilt håndball selv også, men har blitt skada hver gang jeg har gjort comeback. Derfor har jeg innsett mine begrensninger og koser meg med såkalt skadefri sport: gåfotball. Høres kanskje kjedelig ut, men er mye mer actionfylt og moro enn det høres ut. Brakk fingeren i fjor og er for tiden ute med skade i høyre fot så helt skadefritt er det på ingen måte.

 

Ellers liker jeg å tilbringe tid sammen med samboer Christer og gutta samt våre to firbeinte (katten Karmen og hunden Kaisa). Vi er glade i hytteliv, fjell og friluftsliv.

 

Det kommer an på humør og anledning, men viltkjøtt med poteter og sopp er sjelden feil.  

                 

Rolig start på hytta med hele familien (både to- og firbeinte). Nyter en god frokost før det blir en skitur i strålende vær. Følges opp med kortspill og kos i solveggen.

 

Hva jeg håper eller tror? Jeg håper vi har hatt en rivende utvikling med mange nye bridgespillere, unge som gamle. Bridge er på TV, folk spiller bridge på cafeer, bridge er valgfag på alle trinn i skolen, alle vet hva bridge er og ryktet om at det er bare eldre som spiller bridge er kun et gammelt rykte.

Jeg tror dessverre det er en lykkeønskning, men håper og tror at vi har kommet et steg videre i juniorsatsingen og at vi har mange gode Tiroarenaer med ivrige, ferske spillere.

 

Det er ingenting å tenke på en gang. Bridge gir deg en hobby som du kan ha resten av livet. Du holder hodet i form samtidig som det er sosialt og moro.