Nei, Larry Cohen, nei!!

Noe av det første jeg leser når jeg står opp om morgenen, er Bridgewinners.com. "Har det kommet noe nytt i juksesaken etter jeg la meg?".  Jo, i dag kunne Larry Cohen presentere en artikkel med overskriften "Catcing Cheaters". Du kan lese selv ved å følge linken, men kortversjonen er at han mener de eksisterende utvalgene vi har, f.eks disiplinærkomiteer, turneringsledere eller "Boardmembers", ikke innehar kvalifikasjoner til å vurdere om det har forekommet juks. I stedet ønsker han at et panel av de aller beste bridgespillerne i verden skal avgjøre slike saker. Cohen sier at kun Topp-100 spillere i verden er i stand til å si om det spilles ærlig eller ikke.



Jeg vet ikke om jeg skal ta Larry Cohen helt alvorlig. I alle fall hvis han mener at den aktuelle saken skal dømmes på denne måten. Slik jeg leser artikkelen, er det ingenting som tyder på at han mener dette er en ordning som skal iverksettes en gang i framtiden, fordi han nevner Spingold flere ganger i artikkelen og han viser til konkrete spill fra en konkret kamp i den turneringa vi snakker om. Mellom linjene er det helt tydelig at han peker på Lotan Fisher og Ron Schwartz.

Hva jeg mener er så feil med Larry Cohens artikkel skal jeg komme tilbake til, men først tar jeg sjansen på å bli oppfattet som belærende.

Et hvert demokrati kjenner sin styrke når det settes på prøve. Dramatiske hendelser i Norge de siste årene ble en test på vår rettsoppfatning. Det var mange som ville både kortsfeste og torturere etter 22.juli, men han fikk en rettferdig rettsak. Hvis noen skader mine barn eller barnebarn, vil jeg instinktivt rope på Romerske keisere, Inkvisisjonens domstoler, Sharialovnene og FRP's justispolitiske menn og kvinner. Måtte Gudene forby meg. Jeg skal ikke dra sammenligningen til denne type saker, fordi bridge er kun en fritidsaktivitet og en hobby. Likevel rystes vi i grunnvollene når det stilles spørsmål om det er de beste som vinner ved kortbordet. På samme måte som gleden av å se på sykkel er ikke som før. En kan ikke vite hvem som er dopet og ikke.

Når også Boye støtter forslaget til Cohen om at vi skal dømme oss selv og samtidig går til angrep på navngitte personer, får jeg et behov for å være prinsipiell og visjonær.  Jeg minner om grunnpilarene i Kongeriket Norge statsforvaltning, nemlig Maktfordelingsprinsippet.

  1. Den lovgivende myndighet
  2. Den utøvende myndighet
  3. Den dømmende myndighet

 



I praksis betyr dette av Stortinget lager lovene. I de fleste saker kreves kun et simpelt flertall, men i Grunnlovsendringer må minst to av tre representanter stemme for. Den utøvende myndighet er Regjeringen gjennom Kongen i Statsråd. Den må ha et parlamentarisk flertall bak seg til en hver tid og de har ansvar for å iverksette de lover Stortinget vedtar. Regjeringen har et embetsverk til å hjelpe seg i det praktiske utøvelsen av loviverksettelsen. Hvis noen bryter de lover og regler som til en hver tid gjelder, er det Domstolene som dømmer. I et demokrati som vårt, er det utenkelig av disse grensene overskrides. Hvis en Stortingsrepresentant eller Regjeringsmedlem har sterke meninger om f.eks straffeutmåling i en konkret sak, vil det være en skandale. På samme måte som om en dommer ville påstå at det er feil i Grunnloven og at han nekte å følge den.

I alle større eller mindre organisasjoner, ligger Maktfordelingsprinisppet i bånn. Faktisk også i Stokkelandsåsen Vel, hvis vi tenker oss om. I NBF sammenheng er det tinget som er den lovgivende myndighet. Tinget velger et styre som sin forlengede arm og delegerer myndighet dit i mange saker. Dette er en praktisk ordning fordi det er ikke mulig å samle tinget mer enn maks en gang i året. Styret ansetter så en administrasjon for at de skal iverkette de vedtak som blir gjort. Allan Livgård som Generalsekretær vil få sparken om han ikke følger de føringene han får fra tinget og fra Styret. Administrasjonen har igjen armer til kretser og klubber (Embetsverket). Hvis det skjer lovbrudd i bridgen, har vi ordninger for det. Turneringsledere og appellutvalg tar seg av det som skjer under selve turneringene, men er det mer alvorlige brudd har vi f.eks Disiplinærutvalg som dømmer.

Hva er det så Larry Cohen sier?

Jo, han mener at i slike saker (juks) skal vi sette til side de ordninger som øverste myndigheter (ting og årsmøter)  har bestemt. Han påstår at utvalgene som er valgt av Verdensbridgetinget (om det er det rette navnet) ikke har kompetanse nok til å ta riktige beslutninger. Et panel av toppspillere vil bedre kunne vurdere graden av etikk. Det ligger ikke lite kritikk og umyndiggjøring i denne uttalelsen, men det står han sikker for.

Høres ikke forslaget hans bra ut da? Jo, ved første gjennomlesning, men ikke hvis vi lar tanken surre noen ganger. Hvor finner vi så  disse uhildede toppspillerne som ikke er forutinntatt på en eller annen måte. Jeg regner med at alle mener at de som skal dømme i slike saker skal være 100% habile og at begge parter i saken skal få en rettferdig behandling? Min påstand er at blant de hundre beste i verden finnes det ikke en eneste spiller som med hånden på hjertet kan si at han ikke har patier eller antipatier den ene eller den andre veien. Ingen nordmenn, fordi vi alle ønsker at Boye skal nå fram med denne saken. Ingen som har spilt på lag med isralerne. Ingen som har spilt mot dem og opplevd det de mener er juks. Ingen venner av verken den ene eller andre parten. Hvem er da igjen?

I slike saker kan vi (dessverre?) ikke la følelsene ta overhånd. Det er lett å bli revet med når en kjenner at ens rettsoppfatning blir rystet i grunnvollene, men vi har ikke noe annet valg enn å la saken gå gjennom de organer vi har vedtatt. Det er helt greit at Larry Cohen mener at våre ordninger ikke er bra nok, men da må han gå demokratiske veier for å få dem endret. En kan ikke "plutselig" si at denne saken skal løses på andre måter enn det som har vært gjort før. Boye tilbyr seg i en kommentar til artikkelen å være medlem i  panelet. Jeg håper det er en spøk at han mener han skal være både aktor og dommer.



Jeg ser at også at Boye Brogeland er kritisk til at NBF ikke vil være mer proaktive i denne fasen, men jeg støtter NBF  i at så lenge det ikke er lagt fram et eneste spill som konkret viser hva som har skjedd, må NBF forholde seg passive og nøytrale. De kan støtte Boye med praktisk hjelp, men etter min mening må de vente med å handle til saken er presentert og behandlet av de instanser vi har valgt. Hvis vårt forbund aktivt går ut å støtter den ene siden kun basert på Boye sin anmodning, vil de kunne møte seg selv i døra den dagen det blir avgitt en dom. Dette har ingenting med at vi ikke har tillit til at Boye har rett i det han sier.  Det er lett å bli utålmodig fordi apparatet jobber seint, men andre alternativer blir anarki.

Det er ikke bare Larry Cohen som blir revet med av følelser. Jeg ser at norske bridgespillere mener at Fisher - Schwartz må være skyldige fordi en av dem er utestengt før. Det er lett å tenke sånn. Det kan til og med hende at det er rett. Likevel blir det meningsløs argumentasjon, fordi i en rettstat er alle personer fri når de er dømt og har sonet sin straff. Denne type innlegg mener jeg skader Boye sin sak, selv om jeg er sikker på at det er godt ment.

Du blir kanskje både sint på meg og skuffet over meg nå, Boye. Det får så være, men jeg liker ikke sakens vending. Sosiale Media er ikke foraet å ta denne fighten i og de kommentarene som florere på ulike nettsteder, gjør at kampen blir bare verre å vinne. At du selv deltar i debatten, tror jeg ikke er det beste for deg.
I stedet for å snakke med bridgespillere og journalister, bør du ha fullt fokus på å lage en så sterk og objektiv sak som mulig, der du konkret viser meldinger, spilleføringer og motspill som du mener beviser at det jukses. Dette legger fram for Disiplinærutvalgene i EBL eller WBL. Jeg har tillit til at de personene som skal dømme enten selv har ferdigheter til å vurdere materialet eller at de innhenter habil kompetanse. Vi kan ikke annet enn å håpe og tro at saken en så sterk som du sier og at rettferdigheten seirer.

Ingen lever i et vakuum og vi er nødt til å forholde oss til de vedtakene og forordningene vi selv som bridgespillere har vært med å bestemme.