Et innlegg fra bloggen Snorre Aalberg Snorre Aalberg

"Det var rett å skrive om dette"

Av Christian Vennerød

Norge var ikke juksefri sone

Jeg har i siste Bin skrevet om juks i historisk perspektiv fra 30-tallet og nesten opp til i dag. Det er nå liten tvil om at bridgen har vært plaget av ganske mye juks opp gjennom tidene; samtidig som de ansvarlige både på internasjonalt og nasjonalt plan har veket unna å rydde opp. Konsekvensen er at bridge på topp-nivå var alvorlig redusert som seriøs konkurranse - inntil Boye begynte å ta fatt i problemene i år.
Roald Mæsel har skrevet til Snorre at han ikke liker at man snakker om juks uten at man har hatt en slags rettssak først. På den måten kunne de anklagede, helst via en advokat, føre bevis for sin uskyld. Siden slikt er sjelden, mener han at  jeg ikke burde ha skrevet artiklene, og særlig at jeg ikke burde skrevet om Breck-Lien.
Jeg er enig med Mæsel i at hans løsning er den ideelle. Men dessverre er den sabotert i flere tiår, samtidig som det nok er slik at bridgeorganisasjonene ikke har hatt økonomi til å følge denne ideale fordring.
 
Feid under teppet

Bridgen står i dag ved et veiskille, der vi er nødt til å gjøre en opprydning. Boye har  løftet på teppet. Vi må gjøre et forsøk på å løfte videre og se på all den juksen som er blitt feid inn under teppet i årtier. Gjør vi ikke det, vil vi ikke ta inn over oss hvor korrumpert vår kjære tankesport har vært av juksemakere. Det er nødvendig med en renselsesprosess.
Mæsels metode vil i realiteten føre til at kun de få som faktisk er tatt og dømt, anses som skyldige, og at de er unntak.
Den journalistiske metode og den historiske metode er ikke rettsapparatets metode. Vi snakker her ikke om å sette folk i fengsel, men om å forstå vår egen historie og samtid. Det er lov å skrive om berettiget mistanke, så lenge ens motiver er redelige. Vi vet i dag at f eks Fantoni-Nunes jukset. Å skrive som om de er uskyldige, er å stikke hodet i sanden, selv om de ikke er dømt i en rettssak. Situasjonen er ikke like klar når det gjelder Breck-Lien, men jeg er overbevist om at det er feil å late som om de var et plettfritt par.
Som landslagssjef har det vært viktig for meg både å følge med på Boye & Cos avsløringer, men også å få en følelse av hvor gjennomtrukket bridgen har vært av juks. Som landslag er det riktig for oss å se oss om. For å forstå vår samtid, må vi lære av historien. Det er enda en grunn til at jeg har vært opptatt av problemstillingen og at den bør skrives om.
 
Uthengt av Bobby Wolff

Det er viktig å være klar over at Breck-Lien først ble anklagd som juksemakere av Bobby Wolff og ikke av meg. Wolff er ingen hvemsomhelst. Han er tidligere president i Verdens bridgeforbund (WBL). Han har også vært sjef for det amerikanske forbundet (ACBL), 11 ganger verdensmester og har hatt som spesialområde å rydde opp i juks.
Han skrev på bridgewinners.com, som er verdens viktigste og mest leste bridgeside på nett, at følgende land hadde latt seg representere internasjonalt av juksemakere: «USA, England, Italia, Frankrike, Østerrike,  Norge, Indonesia, Polen, Brasil, Tyskland og trolig Bulgaria og noen flere”.
Norges landslag nevnes altså som ett av verdens klareste jukseland av den personen som burde vite noe om dette fremfor noen. På spørsmål om hvem det dreide seg om, skrev han: «there was a pair, initials BL who cut the light fantastic for a relatively short period of time before, after getting caught, shrinking off to obscurity, never to be heard from again, at least by me.”
Han skriver altså at Breck-Lien ble tatt, og deretter la opp. Han fremstiller dette ikke som en mening, men som udiskutable fakta.
 
Nasjonalistisk blinde?

Dessverre rimer denne fremstillingen bare altfor godt med den typen praksis som ble fulgt når juks ble oppdaget. Det er derfor en troverdig presentasjon. At ex-presidenten i WBF skulle lyve om Breck-Lien 40 år etterpå, fremstår dessuten som vilt usannsynlig. Uansett er kilden såpass solid at den er verdt å referere i en artikkel om juks i historien.
Men jeg hadde også flere andre kilder. Dessuten kunne jeg trekke på min egen hukommelse. Jeg har spilt en god del både mot Breck-Lien i Bergen og sammen med dem da de spilte på Bergen 1 og jeg på Bergen 2. (Før divisjonsspillingen kom, var det bykamper mellom Norges 4 største byer som var toppturneringene i Norge).
Det er viktig å være klar over at Norge neppe er en uskyldshvit plett på kartet når vi prøver å kartlegge og forstå hvordan spillet vårt er blitt besudlet. Og når vi prøver å endre nasjonal og internasjonal kurs.
Det hadde vært fint om vi var uskyldsrene. Det er behagelig å tro det. Men det er neppe sant. Derfor var det riktig å skrive om det. Sorry, Roald.

Hilsen Christian Vennerød
_______________________________________________________

Kommentarer

Hei Nils. Selvfølgelig vet jeg at du ikke godtar juks, men kommentaren om at det har vært akseptabelt å utnytte "smutthull", klang ikke bra i mine ører.

Med det fokuset som har vært på juks de siste månedene, har BIN ønsket å informere om så vel nåværende som tidligere juksesaker for å gi leserne våre innblikk i hva som har foregått. Vi forsøker på ingen måte å slå politisk mynt på dette eller sette merkelapper på tidligere storspillere. Samtidig har vi forsøkt å unngå en historiefremstilling som rosemaler Norge og norske spillere.

Én av årsakene til at jukset har fått vokse seg så omfattende i bridge, er at organisasjonene ikke har vært åpne verken om juks eller forsøk på å avdekke juks.

Hverken jeg eller noen andre her godtar juks Boye, det vet du godt. Men jeg synes det er vanskelig i 2015 å mene noe om 1975 fordi jeg ikke kjenner til datidens regler og normer. Det jeg vet er at det også da ble tatt spillere i juks så helt rett frem var det vel ikke. Det jeg synes er rart er at den som spilte mot det omtalte makkerpar for 40 år siden nå hevder man var klar over at de jukset. Det er et «umulig» bevis.

Jeg synes BIN er et viktig talerør og det er flott man holder fokus på de pågående sakene.Men jeg synes ikke vi skal gå til personangrep (hverken på budbringer, redaktører eller kritikere) for å slå billige politiske poeng. Det er mer enn nok å ta tak i i vår egen tid.

Jeg skal innrømme at jeg "skvatt" litt da navngitte personer (B-L) ble omtalt i ufordelaktige ordelag i BIN. På den annen side, hvis ryktene/informasjonen om deres adferd ved bridgebordet har nådd til topps (Bobby Wolff) så må det være et rykte/informasjon som ganske mange andre har tatt del av også. Og dermed synes jeg egentlig at det er greit at saken kommer opp nå som juks/uetisk adferd står på agendaen. Kjedelig for de direkte berørte, men jeg vil heller ha en helt åpen debatt i samfunnet enn en debatt begrenset av hensyn til involverte parter. Samt at jeg har liten sans for debatter der det alltid er de andre/utlendingene/"utenbygdingene" som fremstilles som "bad guys" mens vi/nordmennene/sambygdingene er feilfrie. Så håper jeg at når stormen/følelsene har lagt seg på begge sider i debatten så har alle et litt mer nyansert og korrekt bilde av hva som har skjedd eller ikke skjedd, og at vi dermed kan lære noe også denne gangen av historien og av prosessen frem til bedre innsikt. Jeg aner ingenting om B-L's adferd ved bridgebordet, men jeg ser at noen av de som forsvarer dem ikke har så veldig mye bedre beviser for sitt forsvar enn de som hevder at de kan bebreides. Så vet jeg også at bevisbyrden skal ligge på dem som hevder at urett har blitt begått.

Men altså. Heller en åpen debatt om følsomme temaer enn en kultur preget av at slikt feies under teppet.

Her var det en del å ta tak i.

Snorre: Jeg er vant med at du blir skuffet når jeg ikke er enig med deg. Det er helt greit. Det er også helt greit at du kjører din bloggstil (når det passer DEG selvfølgelig) med svingslag til høyre og til venstre, men du bør holde deg for god til å angripe skribenter for å ha satt seg bedre inn i saker enn deg. Mange vil mene at det er en fordel å ha kjennskap til saker man uttaler seg om.

Nils: Jeg blir ikke helt klok på det du skriver i forhold til Belladonna & Co. Var det greit at de var banditter så lenge de ikke ble tatt? Hva med Fantoni-Nunes og Fisher-Schwartz? Er det greit at de utnyttet nåtidens smutthull så lenge de klarte å unngå å bli "oppdaget"? Dagens moral og norm - det være seg FIFA, friidrett, Telenor, Forsvarsdepartementet, Volkswagen, You Name It - virker å være at så lenge man ikke blir tatt med buksa nede, så er det helt greit. Synes du at den samme "kulturen" skal aksepteres i bridge? Jeg er i alle fall helt uenig i at en slik ukultur skal få dominere bridgen, og tror også at de fleste spillere i tidligere tider hadde et anstendig forhold til hva som var rett og galt.

Belladonna og co var helt sikkert en gjeng banditter i enkelte situasjoner. De utnyttet datidens smutthull på lik linje med hvordan dagens smutthull utnyttes av dagens toppspillere. Men de var med i bridgen-evolusjonens første fase og utviklet moderne turneringsbridge til hva den er i dag. Jeg synes det er vanskelig å si at de var juksepaver, selv om Belladonna sa «contre» når dobling var straff og «double» når den var opplysende. De levde i den moral og normer som var etablert i sin tid. Alle burde lese boken om Edgar Kaplan, der får vi ett innblikk i hvordan bridge ble spilt i USA rett etter krigen. Jeg tror Bobby Wolff har god grunn til å kalle seg «jukseekspert» med de utfordringene de har erfart.

Heldigvis har både samfunnet og bridgen kommet seg noen hakk videre. Vi kan ikke lengre ta med hummer på kommunehuset når vi skal søke om byggetillatelse, og vi kan heller ikke dømme selv med bridgebordet.

Norge er ikke bedre eller dårlige enn andre land. Men jeg synes likevel det er feil å trekke frem nasjonalisme når man stiller spørsmål om nødvendigheten og hensikten med en artikkel jeg oppfatter som mer tabloid enn det vi ellers er vant til i BIN.

Det kan godt være BL strakk strikken og vel så det i sin tid Er det så alvorlig at noen medaljer og resultatlister som skal skrives om eller var det bare greit å ha nevnt for å skape interesse og engasjement?


Breck og Lien startet å spille sammen i 1970.
De var da begge etablerte i eliten i Bergen. De spilte
til 1983, da Lien valgte å ofre seg for en (svært vellykket)
karriere i bank og finans. Per Breck fortsatte lenge etter det,
og fikk med seg to nye norgesmesterskap. De var aldri "tatt" for noe.
Alt som siteres fra Wolff er derfor positivt feil. Dette er kanskje Vennerød sin
"journalistiske metode", som "historisk metode" faller det gjennom.
At også redaktøren i "blodtåken" støtter direkte løgner om gamle hedersmenn, er ganske forstemmende.

"Det er viktig å være klar over at Breck-Lien først ble anklagd som juksemakere av Bobby Wolff og ikke av meg. Wolff er ingen hvemsomhelst. "

Ett spørsmål kapteinen gjerne må svare på:
Hva slags beviser var det "ingen hvemsomhelst" presenterte?

100% enig med Snorre "Trollet". Gleder meg te neste BIN. Denne utgaven kan dere umulig være stolt av.

Logg inn for å skrive kommentarer.