På Island spilles nå World Bridge Tour Masters.

Turneringens hjemmeside med resultater og all slags informasjon finner du her.

Opplegget er som i tidligere WBT-turneringer, en Round Robin fulgt av plasseringskamper. Det er som vanlig i disse turneringene et knallsterkt felt, og flere norske spillere deltar. Etter 10 av 16 runder ligger GILLIS best an av lagene med norsk innslag (Brogeland, Sælensminde og O.Svendsen), på 5.plass. På 6.plass ligger DE BOTTON (med bl.a. Hoftaniska, Charlsen og Helgemo).

DE BOTTON fikk noen magiske kontrakter mot seg i et par av kampene. Her er et spill fra runde 1:

Superaggressive sperreåpninger er blitt mer og mer vanlig, spesielt i gunstig sone. Selv er jeg litt skeptisk til det hvis spranget fra det beste en kan ha for en sperreåpning til de svakeste er veldig stort. Det kan føre til usikkerhet for den andre spilleren som kanskje ikke tør stampe eller sperre videre, og da kan den aggressive åpningsstilen paradoksalt nok føre til at paret blir mer passive i de videre meldingene, bortsett fra aggressiviteten selve åpningen gir, da. Men noen ganger fungerer slike ultraspreke sperreåpninger. I dette spillet åpnet øst med 3 ruter mot DE BOTTONS N/S-par. Hvem av nord eller syd skal melde over det? Det er ikke lett, og det gikk pass rundt. Kontrakten gikk tre bet, N/S +150.

Som du ser kan N/S vinne utgang, for eksempel 3NT. Det finnes ikke inntak til østs ruterfarge. Ved det andre bordet åpnet også øst, der med svake 2 ruter. Derfra gikk meldingene slik:

Jeg vet ikke om N/S hadde helt kontroll på dette, men syds 2NT-melding gjorde at grandkontrakt ikke var så fristende. Grandkontrakten ville blitt på feil side, for de visste jo ikke at ruter ess satt foran. Så det ser litt ut som de snublet seg ut i 4 spar, en sårbar kontrakt med kun 4-3 i trumf. Det måtte sitte litt snilt.

Ruter dame kom ut til esset fulgt av mer ruter. Spillefører vant med kongen og tok hjerterfinesse til vests konge. Det kom hjerter tilbake, og spillefører tok også det siste hjerterstikket. Så liten kløver fra syd. Det spiller ingen rolle hva vest gjør. Han la liten, men spillefører tippet riktig og la damen. Så kløver til esset og mer kløver. Uansett hvordan det nå satt kunne nords fjerde kløver trumfes med spar ess - 10 stikk, +620 og 10 IMP ut for DE BOTTON. 

Før runde 10 lå DE BOTTON bedre plassert enn nr. 6, men så ble det et stort tap mot MILNER. Et av de tapte spillene var dette:

N/S har nesten verdier til utgang, 24 poeng til sammen. Og slik det sitter står det i 3NT. Merk at spar 9 er et viktig kort her, hvis ikke kan Ø/V få fatt i fire sparstikk og for hjerter ess, men med tieren og nieren i spar har N/S en stopper. Slik det sitter vinnes dermed 3NT hvis man kommer seg dit. Men ved de fleste bordene ble kontrakten 2 spar Ø/V! Det skjedde flere steder etter to passer og åpning med 1 ruter av øst. Noen steder åpnet nord med sin flate 11-poenger. Da går naturlig nok syd på til utgang.

Akkurat de to scenariene skjedde i kampen DE BOTTON - MILNER. DE BOTTONS N/S spilte mot Ø/V sin delkontrakt i spar hvor det ble ni stikk, Ø/V +140. Der DE BOTTON satt Ø/V kom N/S i 3NT og vant den med ni stikk, N/S +600, og MILNER vant 12 IMP på spillet. 

Det ble superjevnt i 1.divisjon. Til slutt ble Oslo – Thorsen seriemestre. På vinnerlaget spilte Thoresen, Ovesen, S.I. Høyland, E. Eide og Larsson.

Det var imidlertid kamp til siste slutt. Før siste kamp lå vinnerlaget og Hedmark og Oppland – Bogø omtrent likt. Begge lagene vant sin siste kamp, men oslolaget vant med litt større sifre og var 2,7 VP foran til slutt.

På 3.plass kom Midt-Trøndelag – Johansen med Simonsen, T.E. Grude, Kvangraven, Lie, Johansen og Fasting.

Alle resultatene for de fire puljene i de to øverste divisjonene finner du under "Resultater" på NBF sin side, her.

Tilbake til 1.divisjon neste sesong kommer Hordaland med «Høyland-laget», 2x Høyland (Jim og Sven Olai), T. Bakke og M.Eide som vant 2.div. avd. A klart.

Spillere som også vanligvis er å finne i 1.divisjon spilte i 2.divisjon avd. B denne sesongen og vant. Det er Midt-Trøndelag med Livgård, Aa, Austberg og Rasmussen som neste sesong blir å finne i toppserien. Opprykk også for et lag til fra Midt-Trøndelag som vant avd. C med spillerne O.J Tøsse, Fiplingdal, Sætre, Sætre, T.Tøsse og Kjensli.

Avgjørelsen

Det er egentlig feil å peke på et enkeltspill og kalle det for det avgjørende spillet i lange turneringer. Men vi gjør det likevel, særlig når det gjelder spill mot slutten. Dette spillet slo krafitg ut i siste kamp:

Utgang eller slem?

Å spille 6 ruter er bra. Det er enkelt tolv stikk om ruterfargen ordner seg. Gjør den det er det muligheter for alle tretten stikkene, for kanskje kan sparen settes opp og gi avkast for nords hjerter. Og om det blir en rutertaper kan det fortsatt vinnes tolv stikk om sparfargen er medgjørlig på en eller annen måte (K-Q-x, eller honnør-9 dobbelton hos øst). Slik så hele spillet ut:

Med åpne kort kan det vinnes tretten stikk i ruterkontrakt. Da må sparstikk godspilles for hjerteravkast (spar ess, så spar til stjeling som tar med seg både kongen og nieren fra øst, så senere presses vests dame ut mot trumf og åtteren står!). Dessuten kan ruter ess spilles fulgt av finesse over øst idet tieren faller fra vest, men det er langt i fra noe opplagt valg. Det er sannelig ikke lett å treffe så godt i spilleføringen uten noen indikasjoner, og de som var i slem gikk bet, unntatt ved ett bord.

For Hedmark og Oppland spilte N/S 6 ruter og gikk en bet. De var sammen med nesten halvparten av alle N/S-parene i de fire puljene med å gjøre det. Resten var i utgang, bortsatt fra vinnerlagets Erik Eide – Siv Thorsen som var det eneste paret som vant 6 ruter. Det var viktig, for med de IMP’ene holdt det til seriemestertittel!