Da må du og makker jobbe med slike ting som dette. Av mangel på noe bedre, starter du i partunering med kløver 2. De aller fleste norske spillere skiller ikke på kvaliteten på utspillsfarger mot fargekontrakt, så din toer viser kun et odde antall kløver. Makker stikker med damen og spillefører vinner med esset. Spar mot bordet må du nesten vinne og makker legger toeren i spar. Hva er din plan?


Du har to alternativer. Kløver til makkers eventuelle konge eller hjerter for å ta EK i den fargen. Hva velger du?

Dette er egentlig ikke noe valg, fordi makkers spar to har fortalt deg at det ikke er noen framtid i hjerter. Han vet at du har et motspillsproblem når du er inne på trumfesset og han hjelper deg. Et lavt kort betyr ikke nødvendigvis at han har noe i den laveste fargen, men det benekter i alle fall noe i den høyeste. Du spiller kløver ni tilbake og håper makker har kongen. Da får du hjerter gjennom og spillefører går beit når han har denne hånda:

Kn108753
K9
Kn2
EKn5

Du vil kanskje si at det hjelper ikke at makker har hjerterkongen hvis han ikke kan stoppe kløveren. Da står det alltid 4sp. Det er både rett og galt, men i bridge skal vi ta de stikkene vi kan. Om det så er å hindre overstikk i lagkamper.

Oppsummert:

Dette kalles "Lavintahl i trumf" og er et mye brukt signal blant de beste spillerne. Det er sjelden noe poeng i å fortelle om antall trumf, så mange bruker rekkefølgen til å signalisere hvilken farge de har styrke i. Noen ganger har en ikke preferanse og da spilles kortene bare nedenfra, men høy/lav i motpartens trumf, betyr noe. Som regel at en prøver å vise noe i den høyeste av de aktuelle fargene.

Jeg har sett spillere som overdriver dette, så det er viktig å bruke signalet med fornuft. Lav/høy viser ikke nødvendigvis noe i den laveste fargen, men det benekter noe i en høyere. Det er også et signal, fordi ofte kan en etter meldingforløpet vite at makker har en honnør. Har han benektet honnør i kløver/ruter, betyr det indirekte at han har noe i hjerter/spar.

Den største utfordringen er å orke å følge med. Det gjelder begge i et makkerpar. De gangene du selv ser at du har et problem, følger en gjerne godt med. Da er det trist hvis makker ikke kjente igjen posisjonen og bare la en av de for han uvesentlige småtrumfene.


Som spillefører skal du utnytte dette og ikke legge småkortene dine nødvendigvis fra bunnen. Hvis du har f.eks KDKn5 i bordet og E872 på hånda, kan det være lurt å spille KD fra bordet og legge 87 på hånda. Det er utrolig hva som skjer når toeren "mangler"

___________________________________________________________________