1 Saken
Klagene retter ser mot seks av åtte likelydende vedtak truffet av NBFs Disiplinærkomité som følge av innrapportering av kampresultat fra første runde NM for klubblag. To lag, begge fra Heimdal BK, innrapporterte et fiktivt kampresultat der det framgikk at Heimdal 1 hadde slått Heimdal 7 med 11 IMP, til tross for at kampen ikke ble spilt.
2 Disiplinærkomitéens vedtak
Disiplinærkomitéen behandlet saken i førsteinstans ihht. vedtektene § 12-7(e), ettersom saken oppstod i arrangement for NBF. Disiplinærkomitéen fattet den 17. desember 2008 likelydende vedtak der det for hver av de åtte spillerne på de to lagene ble truffet slikt vedtak:
”[Spilleren] utelukkes fra all spilling i turneringer med krets- og forbundspoeng i tidsrommet 01.01.2009 til 31.12.2009, i henhold til Disiplinærvedtektene § 3a, c, d og g jfr. § 5e.”
1 Paragrafhenvisningene korresponderer med NBFs vedtekter § 12-3 og § 12-5, idet disiplinærvedtektene utgjør kap. 12 av forbundsvedtektene.
3 Ankene
Seks av de åtte involverte spillerne har innen fristen påanket Disiplinærkomitéens vedtak til Domskomitéen. De ankende partene er to av spillerne på lag Heimdal 1 (Terje Aa og Børre Lund) og de fire spillerne på lag Heimdal 7 (Hans Noreng, Bjørn Strand, Morten Tilseth og John Våge). De seks mener at vedtakene er alt for strenge og at det ikke burde ha vært felt etter alle de fire bestemmelsene i vedtektene § 12-3 som Disiplinærkomitéen viser til.
Disiplinærkomitéen har 11. januar 2009 på vanlig måte før oversendelse til Domskomitéen vurdert sakene på ny med grunnlag i ankene, men fant ikke at det var grunnlag for å endre vedtakene. Klagen fra Lund innkom Disiplinærkomitéen etter utløpet av ankefristen, men ble av denne ansett som fremmet i rett tid (forsinkelse i e-postforbindelse). Domskomitéen er enig i at også Lunds klage er rettidig.
Under ankebehandlingen har Domskomitéen mottatt henvendelse fra lederen i Midt-Trøndelag krets av NBF der komitéen bes ta hensyn til konsekvenser som disiplinærvedtaket kan få for deltakelse i kretsens og andres turneringer.
4 De faktiske forholdene
Disiplinærkomitéen har lagt disse faktiske forholdene til grunn i sine vedtak:
”Fakta i saken synes ikke omstridt av noen av de involverte spillerne. Heimdal 1 og 7 skulle møtes i 1. runde av NM for klubblag. Kampen ble ikke spilt, men det ble registrert et resultat 67–56. Resultatet ble satt slik for at begge lag skulle sikres videre avansement. Hovedårsaken til at kampen ikke ble avviklet er at lagene ikke fant dag/anledning som passet for begge på grunn av et tett spilleprogram. Andre turneringer ble prioritert foran rundekampen. Spillerne hadde ikke tid til å spille rundekampen innen tidsfristen. TMU/Forbundet ble heller ikke kontaktet for å bidra til å finne en akseptabel løsning.”
Heller ikke i klageomgangen har disse faktiske forholdene blitt bestridt. Ingen av de seks klagerne har anført at de står i noen annen stilling enn de øvrige spillerne hva gjelder medvirkning til innlevering av det uriktige kampresultatet.
5 Domskomitéens vurderinger
5.1 Som Disiplinærkomitéen mener Domskomitéen at lagenes felles framgangsmåte representerer alvorlige brudd på flere av forbundets disiplinærbestemmelser slik disse er beskrevet i vedtektene § 12-3.
5.2 Gjennom innrapporteringen av det fiktive kampresultatet brøt spillerne forbundets skrevne regler, jf. vedtektenes § 12-3(a). De brøt forbundets ”forskrifter” (m.v.) ved brudd på NBFs Turneringsreglement kap. 4.13 for avvikling av NM for klubblag. Bruddet bestod i forsettlig å innrapportere resultater fra en kamp som ikke var spilt.
5.3 Derved ble det gitt ”usanne opplysninger”, hvilket er et brudd mot § 12-3(d), selv om det må noteres at spillerne senere, da de ble spurt, ikke la skjul på det inntrufne eller feilframstilte hendelsen.
5.4 Etter Domskomitéens vurdering opptrådte spillerne også uredelig i den forstand uttrykket brukes i vedtektene § 12-3(c). (En usann forklaring kan etter Domskomitéens mening samtidig også representere et brudd på denne bestemmelsen.) I denne sammenheng mener Domskomitéen at sakens kanskje alvorligste side er at innrapporteringen av det fiktive kampresultatet var egnet til å skade andre deltakere i turneringen, nemlig et tapende lag i første utslagsrunde. Etter Turneringsreglementet pkt. 4.13.3 annet og tredje punktum går det antall tapende lag som trengs for å få antallet lag i andre runde riktig, videre til andre runde. De tapende lagene rangeres for dette formål etter minst IMP-differanse. Gjennom å velge et knepent tap (11 IMP) siktet spillerne mot at begge lagene skulle gå videre til andre runde, hvilket ville ha måttet skje på et annet tapende lags bekostning.
Klagerne kan ikke høres med at de var berettiget til ”å spille 0-0”, og de kan heller ikke gis medhold i at de, fordi de måtte spille mot klubbkamerater, var berettiget til annet enn alminnelig, full innsats, kampen igjennom. Også slik framgangsmåte ville være egnet til å gå ut over andre deltakende lag i første runde NM for klubblag. Men uansett vil slike framgangmåter være markerte og uakseptable brudd på selvsagte plikter som hviler på enhver deltaker i konkurranse.
5.5 Disiplinærkomitéen har også konkludert med overtredelse av § 12-3(g) for å ha opptrådt på en slik måte at det kunne skade bridgesporten og/eller forbundets anseelse. Mot dette har de ankende partene anført at bestemmelsen ikke får anvendelse. De anfører at omtalen av saken i pressen ble forårsaket (eller forsterket) av at representant for forbundets administrasjon (ikke presidenten eller generalsekretæren) uten skjellig grunn uttalte seg til pressen i retning av at lagene hadde ”jukset”. De viser til at Disiplinærkomitéens vedtak inneholder bestemmelse om at turneringsarrangører – og derfor allmennheten – ikke ville bli underrettet om vedtaket. Derfor burde saken ikke ha vært lagt ut på forbundets hjemmeside, i hvert fall ikke før Disiplinærkomitéen hadde behandlet saken. De ankende parter mener at det er andre (organisasjonen) og ikke dem selv, som har forårsaket at forholdet er blitt omtalt offentlig. Og derfor er det heller ikke spillerne som evt. har bidratt til å skade sportens/forbundets anseelse.
Domskomitéen noterer at det for overtredelse av § 12-3(g) er tilstrekkelig at vedkommende har opptrådt slik at sportens og/eller forbundets anseelse kan bli skadd. Etter komitéens vurdering var det påregnelig at så kunne skje, når spillerne gjorde som de gjorde. Derfor er bestemmelsen i § 12-3(g) etter komitéens vurdering også overtrådt.
5.6 Saken er moden for avgjørelse, og Domskomitéen må ta standpunkt til valg av forføyningstype og til utmålingen, jf. § 12-7(f). Blant de forføyningstyper som kan ilegges etter § 12-5, er tap av retten til å delta i kamp/turnering for et gitt tidsrom etter (e) den som bør anvendes i et tilfelle som dette. Det er ikke tilstrekkelig reaksjon at Turnerings- og mesterpoengutvalget 28. november 2008 diskvalifiserte begge lag fra NM for klubblag. Spørsmålet er hvor lang suspensjonstid som bør utmåles.
Det inntrufne viser manglende respekt for forbundets regler, for sportens selvsagte etiske prinsipper og for andre deltakere i turneringen. Samtlige spillere har beklaget framgangsmåten som de i fellesskap valgte. De har ikke forsøkt å benekte faktum eller skjule det inntrufne. De har forklart at de i tidsnød valgte framgangsmåten fordi det, tross iherdige forsøk, ikke lot seg gjøre å avvikle kampen innen tidsfristen, hvilket skyldtes et meget tett turneringsprogram som ledet til at man ikke fant anledning som passet for begge lagene.
Domskomitéen er enig med Disiplinærkomitéen at allmennpreventive hensyn likevel gjør seg gjeldende med tyngde i saken.
Etter å ha vurdert nøye alle sider av saken, og særlig det som er framført i ankene, har Domskomitéen blitt stående ved å stadfeste Disiplinærkomitéens seks påankede vedtak. Komitéen er enig med Disiplinærkomitéen i at vanskelighetene med å finne tid for avvikling av kampen burde ledet til at ett av lagene trakk seg fra videre deltakelse, evt. etter kontakt med arrangøren for om mulig å finne en løsning.
Omtale og oppmerksomhet etter at saken ble kjent har sikkert, slik som anført av de ankende, blitt en belastning for dem. Fra Heimdal 1 sin side er det overfor Disiplinærkomitéen også pekt på at bridgen for enkelte av spillerne ikke bare er en hobby, men også en jobb, og ”at det kan få fatale følger å bli omtalt på denne måten”. Nå fastsetter ikke Domskomitéen noen eksklusjon fra spilling utenfor Norge, men det kan på den annen side ikke ses bort fra at suspensjonsvedtaket kan få slike faktiske virkninger. Komitéen finner det imidlertid av likebehandlingsgrunner vanskelig å ta hensyn til slike mulige konsekvenser.
6 Domskomitéens enstemmige
* * *
Vedtaket sendes forbundskontoret som bes oversende kopi til de ankende partene og Disiplinærkomitéen.
Kopi av vedtaket bør også sendes Midt-Trøndelag krets av NBF og Heimdal BK, jf. vedtektene § 12-6 (a). Etter samme bestemmelse bes administrasjonen offentliggjøre avgjørelsen.
| Oslo, 12. februar 2009 | ||
| Annelise Asla | Tolle Stabell | Sverre Johnsen |
| (sign) | (sign) | (sign) |