Et innlegg fra bloggen GeOs blogg GeOs blogg

Tempospill

Da har undertegnede kommet seg hjem til Auckland, New Zealand og dagliglivet etter travle dager på en nesten to måneders lang tur. Dermed blir det litt mer tid til blogg-skriving også. Enten torsdag eller fredag skal jeg nok klare å publisere en video igjen, og den vil være et lite tilbakeblikk på festivalen samt noen refleksjoner av ymse art, samt litt lærebok-stoff også.

I dag skal vi se på et spill fra en lagturnering i forrige uke.

I denne utgangen handler det om å se litt fremover i spillet, og se for seg hva som må til foruten også hva som kan gå galt. Dette spillet er det som kalles et tempospill, rekkefølgen stikken tas er helt avgjørende.


Det er nokså standard å være i 4 spar, enten spilt av vest eller øst. La oss si vest er spillefører og får hjerter konge i utspill.

Analyser mulighetene.

Først teller man tapere. Her er det ingen i spar, to i hjerter, ingen i ruter og to i kløver. Men den ene hjertertaperen kan kastes på den tredje ruterhonnøren, så det er i teorien kun tre tapere i kortene hvis man ser øst og vest sammen. Tre tapere tilsier (ofte) at det kan være ti stikk, men det er langt i fra slik at tre tapere betyr at det helt sikkert er ti stikk!

På dette er det mange som bommer. Etter å ha funnet ut at det ikke ser så mange tapere slapper de av og glemmer at det er antall stikk som gjelder.

Hvor er stikkene? Hvor mange stikk har du?

Det er fire i spar, ett i hjerter og tre i ruter, totalt åtte. Spillefører vil på et tidspunkt få en stjeling på den ene siden, og det gir ett ekstra trumfstikk. Men det gir fortsatt bare ni stikk. Når det er slik er ofte konklusjonen at det ikke går å ta ut motpartens trumf i tre runder.

For å komme til det tiende stikket må enten spillefører få tak i ett stikk i kløver uten å gi bort mer enn to kløverstikk, eller få tak i to stjelinger på den ene siden. Hvis det stikkes med hjerter ess fulgt av å trumfe ut i tre runder blir det fort kun ni stikk, og det skjedde ved mange bord. Noen greide å få tak i ett heldig kløverstikk. Du vet imidlertid ikke hvordan kløveren sitter, så løsningen på spillet er å gå for to stjelinger på den ene siden og dermed totalt seks trumfstikk.

Jeg tror den beste spilleplanen er denne: Lasjer hjerterutspillet. Motparten har i dette tilfellet ikke meldt, så det skal mye til at det i andre stikk kommer hjerter til stjeling hos syd, så kløver over til nord fulgt av nok en hjerterstjeling, noe som vil bety at nord har KQJ-sjette i hjerter og en kløverhonnør – temmelig usannsynlig. Så det er nokså trygt å lasjere i første stikk. Nord fortsetter i hjerter, og esset vinner det stikket. Så ingen, eller kanskje en trumfrunde fulgt av A-K-Q i ruter med hjerteravkast hos øst. Dermed har øst blitt fri for hjerter, og spillefører kan trumfe den tredje hjerteren sin, spille seg tilbake til vest i trumf og trumfe den fjerde ruteren. Da blir det fire trumfstikk (spar) hos vest, to trumfstikk hos øst (to stjelinger av røde tapere), ett stikk i hjerter og tre i ruter = 10 stikk. Det vil vel også gå bra å vinne første hjerterstikket og ta tre runder ruter med hjerteravkast med det samme, så spille hjerter.

Da spillet forekom i en lagturnering med brukbart nivå ble det bet i 4 spar ved nesten halvparten av bordene. Og noen av de som vant utgangen spilte ikke rødfargene før trumfene ble tatt ut slik jeg foreslår, men motparten ordnet opp med å gi spillefører ett stikk i kløver underveis, noe han vel med denne kløversitsen kan få til selv også.

Kommentarer

Logg inn for å skrive kommentarer.