Glimrende tiltak for landslagene våre

I oktober blir det landslagsturnering i Sandefjord – et godt tiltak for å gi mulige landslagsspillere internasjonal matching.

Norsk bridge har slitt en del internasjonalt de senere årene, i alle fall i mesterskaps-sammenheng. Flere med meg mener veien å gå er at de beste spillerne, de som kan være aktuelle for landslag, blir matchet mot sterk, internasjonal motstand.

Selvsagt er det viktig at ambisiøse par jobber med system og slikt. Like viktig tror jeg det er at de får brynt seg skikkelig mot sterke utenlandske par/lag, og får følt på intensiteten det er å spille den typen kamper. Riktignok er nivået på hjemmebane bra, for eks. i 1.divisjon. For de 4-5 beste lagene der er det ikke mye lavere nivå enn i et EM. Men det er mer intenst og mye tettere mellom topplagene internasjonalt, og erfaring med å spille den typen turneringer er utvilsomt viktig.

Å la de mer uerfarne av våre mest talentfulle spillere få sjansen i mesterskap, gjerne flere ganger, er trolig nyttig. Og å trene mot andre nasjoner som er like gode eller bedre enn våre egne landslag vil garantert gi en utvikling og dermed bedre internasjonale resultater.

Vi har registrert at dette med internasjonal matching er noe som NBF satser på og oppfordrer aktuelle representasjonsspillere til å gå inn for selv. For dette er et økonomisk spørsmål, og NBF gir støtte, men kan ikke med god samvittighet overfor resten av medlemsmassen svi av alt for mye på internasjonal satsing. Men viljen er der både hos forbundet og spillerne.

Nylig så vi fire, potensielle damelandslagsspillere delta i en internasjonal turnering i Vilnius (og gjorde det bra!), men en del andre som også er aktuelle for representasjons-spilling deltok i en turnering i London. Av spillerne som satser på å komme med på det åpne laget deltar også flere internasjonalt, noen ved å dekke kostnadene fra egen lomme, andre fordi de i noen sammenhenger har fått innpass på profflag.

Norge burde også kunne sette sammen et meget sterkt seniorlag da flere spillere som er gamle nok til det fortsatt holder høy standard.

Så jeg spør bare: Hvorfor kan ikke målet være at Norge klarer å kvalle til alle tre klassene i VM 2019?

Sverige greide det i EM i fjor, de var med i alle tre klassene i Lyon i år. Og alle de svenske lagene gikk til sluttspillet med medalje i to av klassene som resultat!

Turneringen i Sandefjord vil bestå av to norske lag i hver klasse, damer og åpen klasse. Fra Nederland og Polen kommer lag i hver klasse som dermed blir på fire lag.

Den utenlandske motstanden blir i Sandefjord fra to av verdens beste bridgenasjoner. Så vidt vi kan se er det kanskje ikke de absolutte førstelagene de kommer til å stille med. Likevel, dette blir kvalifisert motstand! Både Nederland og Polen har en så god bredde i toppen at hver av de trolig kunne satt sammen mange lag hver som ville kunne kjempet høyt oppe i EM.

Norge stiller med spillere fra de respektive landslagstroppene. Espen Lindqvist – Boye Brogeland stiller ikke, de er etter det vi har bragt i erfaring opptatt på annet hold. Det er paret som vil være ankerparet for det norske landslaget i åpen klasse i 2018, og trolig i flere år fremover. De har imidlertid allerede etablert seg i verdenstoppen, og de får atskillig med matching ved at de deltar jevnlig i større internasjonale turneringer.

De norske lagene i denne landslagsturneringen blir:

ÅPEN KLASSE


For meg ser disse to lagene omtrent jevngode ut, og det er grunn til at begge lagene vil slå bra fra seg mot god utenlandsk motstand.

Unge Fredrik Helness får en ny sjanse til å ta på seg landslagstrøya

DAMEKLASSEN


Også i dameklassen har de satt samen to ganske jevngode lag med en mix av erfaring og ungdommelig pågangsmot. Det skal bli spenndende å følge med turneringen, og selvsagt vil det bli rapporter her i bloggen. Det er dessuten planer om å få overført fra turneringen på BBO.  

Mer informasjon om denne landslagsturneringen finner du på NBF sin side, her.

Landslagsspillerne, både de norske og de utenlandske som deltar i denne turneringen vil også delta i lagturneringen Jotun Bridge Open Teams rett etter landslagsturneringen. Mange andre norske elitespillere har allerede meldt seg på. Dette blir en ypperlig anledning for andre turneringsspillere til å bryne seg mot den ypperste eliten!

Jon Sveindal: Vi trengte poeng...

Mot slutten av parfinalen gikk det ganske tungt for Tor Bakke og Jon Sveindal fra Bergen, og det kunne se ut som om det som lenge hadde virket som en sikker medalje skulle glippe.

Det var kampen om bronsen som ble mest spennende da Tor Eivind Grude-Lars Arthur Johansen var i ferd med å sikre gull, og Svein Gunnar Karlberg-Kurt Ove Thomassen hadde et bra grep om sølvmedaljen.

"Etter at det hadde gått tung lenge i siste sesjon ble det gli i aller siste spill", forteller Jon Sveindal. Da satt han syd som giver og N/S i sonen med:


Etter to passer åpnet Bakke (nord) med 1 grand (15-17), og nestemann doblet. Sveindal passet, og vest sa 2 ruter. Det gikk pass-pass tilbake til Sveindal.

Hva ville du meldt?

Jon Sveindal: "Vi trengte poeng. Så jeg la 3 grand i disken".

Det ble en innerblink:


Øst hadde et vanskelig utspill og valgte en liten ruter. Bakke hadde ingen problemer etter østs "avslørende" dobling og tok de svarte kuttene riktig vei. Like etter hadde han fem stikk i hver sortfarge, og tolv stikk ialt. Pluss 690 ga delt topp (+25) med ett annet par. Bronsen var sikret!

Og det var helt riktig at de trengte poeng, for før det siste spillet var Fred Arne Moen-Jan Erik Olsen forbi bergensparet, og Geir Brekka-Tom Anders Høiland snuste også på 3.plassen. Men om øst hadde spilt ut hjerter ess og forsvaret hadde klart å ta fire hjerterstikk ville likevel Bakke-Sveindal med + 600 på dette spillet kapret bronsen (3 grand med ni stikk ville gitt +19).  

Ps. Ett enkelt spill beviser ingen ting, men øst sin aksjon er kanskje ikke så bra? I dette spillet var det ikke vellykket å doble i alle fall. Det er ganske mange eksperter som mener det ikke er noen god strategi å doble i andre hånd mot en sterk grand når man sitter med 15-16 balanserte. Enten bør det være en sterkere balansert hånd, eller 15+ med en bra farge. Vel, denne gangen førte doblingen til at Sveindal ble fristet til å melde den harde utgangen bl.a. fordi han var klar over makkeren vet hvor alle honnørene sitter, og akkurat det utnyttet Bakke. Uten doblingen fra øst er det langt i fra sikkert spillefører får så mange stikk i grandkontrakt. Nesten halvparten av N/S parene gikk bet i dette spillet, noen få gikk faktisk bet i 1 og 2 grand, og ganske mange en eller flere bet i 3 grand. De som feilet det meste (tre stykker) gikk fire sonebet i 3 grand!     

Parfinalen: Ungdommene vant!

Tor Eivind Grude og Lars Arthur Johansen (Midt Trøndelag) holdt unna og vant parfinalen ganske kontrollert etter å ha ledet relativt klart siste halvdel av turneringen. Men marginen var ikke større enn at gullmedaljen kunne glippe om de hadde snublet og noen av utfordrerne avsluttet sterkt. Det skjedde ikke, og det unge paret vant med litt over 100 poeng (1,3%) foran godt spurtende Svein Gunnar Kalrberg - Kurt Ove Thomassen (Helgeland). Jon Sveindal og Tor Bakke (Hordaland) var fra start til mål i toppkampen, og vant til slutt bronsen. Helt mot slutten glapp nesten medaljeplassen deres da bl.a. Fred Arne Moen - Jan Erik Olsen (Rogaland) og Geir Brekka - Tom Anders Høiland (Vest Agder) presset hardt på. Med en god sisterunde sikret veteranene Bakke- Sveindal bronsen.

Slik så listen ut for de som kom på pallen:

Hele resultatlisten finner du her.

Populære medaljevinnere: Kari-Anne Opsal (t.v.) og Eva Flått flankerer medaljevinnerne i NM for par, f.v. Thomassen, Karlberg, Grude, Johansen, Bakke og Sveindal.

Holder det helt inn for Grude-Johansen?

Med rundt 20 spill igjen å spille i parfinalen kan det se ut som Tor Eivind Grude og Lars Arthur Johansen har kontroll på det, ledelsen de har i øyeblikket er ganske komfortabel. Men det er fortsatt nok poeng å kjempe om for de andre, og om lederparet stopper opp og ett av forfølgerne får til en pang-avslutning er det ikke sikkert gullmedaljene går til de to unge spillerne likevel. Nærmest ligger i øyeblikket Bakke- Sveindal som er ca. 170 poeng bak, og nokså nært dem ligger to-tre par til.

Her synes jeg lederparet fikk dårlig betalt.

 

Grude fikk meldt sine kort godt, og siden Johansen etter 3 spar fra nord visste om 6-5 hånden hos makkeren meldte han 4 spar. Det var toppkontrakten, ti stikk og +420.

Merk at Ø/V vinner ti stikk i hjerter- eller kløverkontrakt. En ekstra oppside ved å stampe i 5 kløver eller hjerter er at N/S kanskje går på til 5 spar. Hvis øst i stedet for innmeldingen 1 hjerter klinker til med 2 grand (minst 5-5 i de to laveste umeldte) over nords 1 ruter ser vest den formidable tilpasningen, og kan kanskje hvis han er tøff nok melde på femtrinnet i sonen? 

Vel, lederparet fikk altså +420, men det var ikke så god butikk. Det ga faktisk - 4,3! Det var fordi flere Ø/V-par hadde doblet N/S sin utgang med 590 som resultat. 

Grude-Johansen i ledelsen

Etter 126 spill, 33 gjenstår, har Tor Eivind Grude-Lars Arthur Johansen (Midt Trøndelag) fått opp en bra ledelse i parfinalen. De ligger 217 poeng foran Jon Sveindal-Tor Bakke (Hordaland). En topp-bunn sving er på 52 poeng. På tredjeplass etter to dagers spilling ligger Asbjørn Kindsbekken-Jan Roger Strømsvåg (Møre og Romsdal).

Selv om det som mange ganger tidligere nevnt i parturnering deles ut like mange poeng i småspillene som i slemmer og utganger, ser vi gjerne oftest på de store spillene likevel. Her et spill fra lørdagens spilling i Stavanger, hvor meldeteknikk og vurderinger var avgjørende.

Vest åpnet over alt med 1 spar. Noen steder gikk nord innpå med 2 kløver, men det ble i så fall alt N/S sa i meldingsforløpet. Øst melder hjerter, vest gjenmelder sparfargen. Nå er kanskje 4 kløver fra øst en god melding? Det er Splinter og viser kortfarge i kløver. Det passer godt for vest. Han bør gjøre et initiativ. Noen turde ikke å si 4 hjerter da de antagelig var redd for at makkeren skulle tro det var forslag til kontrakt siden hjerter var meldt. Og noen få av de som etter denne starten bare sa 4 spar hørte faktisk makkeren passe på det, og de spilte i utgang med tretten stikk! Mer vanlig var det at Ø/V i alle fall karret seg til 6 spar.  Å notere 1460 for 6 spar med tretten ga -1 til Ø/V.

Hvis vest tar det siste initiativet mot slem og spør om Key Cards i mangel av noe bedre å gjøre (ikke helt gunstig å spørre med en renons) så får han vite om spar konge og de to essene. Da vet han at alle nøkkelkortene er på plass, og at makkeren har singel kløver. Hvis vest så sier 5 grand som bekrefter at storeslem er mulig (lover at nøkkelkortene er på plass) får han 6 ruter fra øst - ruter konge. Da bør vest melde 7 spar. Kun fem par noterte seg for +2210 i 7 spar, og det fikk de +22 for.

Parfinalen avsluttes søndag ettermiddag.

 

 

 

 

 

Heia Jon!

Jeg tillater meg å være litt personlig i headingen til dette første blogginnlegget fra Parfinalen 2017 som spilles i Stavanger. Men jeg tror jeg har mange med meg i ønsket om at Jon Sveindal skal gjøre det godt i denne turneringen.


Jon Sveindal - en gigant både i norsk og internasjonal bridge

Mange vet at Sveindal har slitt, og sliter med alvorlige helseproblemer. Derfor var det langt i fra sikkert at han kunne dra til Stavanger for å delta i denne parfinalen som han hadde kvalifisert seg for sammen med Tor Bakke. Men han bet tennene sammen og deltar altså, med mye mer pågangsmot enn fysisk form!

Ingen kan være overrasket over å finne Sveindal-Bakke høyt oppe på en resultatliste. Denne gangen er det imidlertid av Sveindal en bragd bare å kunne delta, men så langt tyder alt på at spillingen også er av godt, gammelt merke.

Etter vel en tredel av finalen er unnagjort er det ungdommene Tor Eivind Grude-Lars Arthur Johansen (Midt-Trøndelag) som leder. På 2.plass ligger det andre paret som har over 60% så langt, nevnte Sveindal-Bakke (Hordaland) som ledet store deler av dagen. Formparet Karlberg-Thomassen (Helgeland) som vant «alt» på Steinkjer forleden innehar 3.plassen etter 63 av i alt 159 spill.

Resultatene så langt finner du her.

Vi tar med et spill fra første dag.


Normalkontrakten var 4 spar spilt av syd. Vanlig utspill var ruter 10 etter at øst hadde åpnet med 1 ruter. Det ser vanskelig ut å få fatt i overstikket. To hjerter kan nok stjeles hos nord, men idet A-K i ruter tas for å kaste unna to kløver trumfer vest og frir seg med hjerter. Idet øst kommer inn på trumfesset over kongen (ingen flere trumf hos nord) spiller han ruter, og vest får uppercut for trumftieren – forsvarets tredje stikk. Noen stjal en hjerter i andre stikk og kastet hjerter 10 på ruter ess, så kløver mot hånden. Hvis øst stikker den og spiller trumfesset fulgt av ruter får også forsvaret tre stikk, vests spar 10 vokser opp til stikk. Men i den situasjonen ble det spilt mer kløver fra enkelte, og mer hjerter fra noen andre. Da ble det elleve stikk, noe som skjedde ved åtte bord (av 27), og N/S fikk +19 for +450. Det vanligste var +420 som ga akkurat middels. Lederparet satt mot 4 spar med ti stikk. Sveindal-Bakke noterte +450 for +19, mens treerne spilte mot et av de fem parene som gikk bet i 4 spar, og det ga +22 til Ø/V.

Merk at med for eksempel kløver ut til esset og et ganske naturlig skift til spar ess og mer spar bør det bli elleve stikk. Spillefører har da ti sikre (5+2+2+1), og idet han tar alle sparstikkene og kløver kongen blir øst skviset i ruter og hjerter.

Info - parfinalen

Da er det like før det braker løs i Stavanger, NM for par!

Tipping, historikk og slikt er det blogg-kollega Nils Kåre Kvangraven som er stor på (les i hans blogg om det: kvangraven.no). Her skal jeg bare komme med et vinnertips, og det blir fjorårsvinnerne Øyvind Saur og Jon Aabye. Det er ikke ofte samme par vinner to år på rad, men i år tror jeg det skjer.

Fra arrangøren har jeg blitt bedt om å publisere følgende info til parfinalistene:

"Vi vil ha en ekstra service for spillerne, og har leid inn en minibuss. Vi kjører kontinuerlig fra flyplass til hotel fra torsdag, ca.18.00 og utover kvelden. Bussen vil stå vis a vis scandic hotel på flyplassen, på parkeringsplassen. Ta til høyre når en kommer ut av ankomsthall. Ca 100m til scandic hotel, og på andre side av veien står bussen, merket "bridge NM". Telefon til sjåfør Odd, er: 48348236. Vi vil også ha en egen betjent bridgeresepsjon på hotellet, der deltakere får program/bulletin/spillstensiler og generell info."

 

 

Gode avtaler

Å ha orden i systemet og nyttige meldeavtaler er av og til poenggivende. Mens vi venter på at parfinalen starter i Stavanger til helgen gjør vi et lite tilbakeblikk til turneringen i Molde nylig, og den fine storeslemmen vi fortalte om i et tidligere blogg-innlegg. Hvordan melde den med styring?


Kun tre par fant frem til 7 ruter, ett av de var paret som kom nummer 3 i turneringen, Øystein Filpingdal-Ole Jonny Tøsse. Ole Jonny har fortalt meg hvordan det gikk til. De fikk melde i fred, og slik gikk meldingene der Heimdal-paret satt Ø/V:


Makkerparet har nylig begynt å spille med 2-over-1 som utgangskrav, og det endrer enkelte varianter i de videre meldingene. En av avtalene deres er at om det går 1 i major - 2 i minor, så 4 hjerter fra åpneren så viser det støtte i minoren, en sterk hånd og renons i hjerter! Ved frokostbordet så Tøsse dette i "systemblekka" og tenkte: "ooops, her er det nok mulig å ende opp i 4 hjerter på 0-3 tilpass". Men da han nevnte varianten for Fiplingdal husket han også denne spesifikke avtalen. Så kom sannelig et spill hvor dette var superviktig. Østs 4 hjerter er altså renons. Resten var nesten plankekjøring via 4 grand - Key Card - og da øst viste 3 (eller 0) Key Cards gikk vest på med 5 grand som var storeslemsinvitt (viser at alle nødvendige Key Cards er på plass og trumfen er i orden). Øst viste kløver konge med 6 kløver, og vest kunne melde 7 ruter vel vitende om at den måtte være nedlegg.  

 

 

Bra norsk dameinnsats i London

Samtidig som et norske damelag gjorde det skarpt i en den åpne, internasjonale turneringen Vilnius Cup (se tidligere artikler) ble Young Chelsea Ladies Teams arrangert i London i helgen. Tre norske lag deltok blant de 16 lagene. Det er glimrende, de norske må ut å konkurrere for å heve standarden!

Et lag som kalte seg The Weak Link hadde kanskje ikke noen weak link, for de vant i alle fall turneringen! Best av de norske ble et lag som bestod av Gunn Tove Vist, Ann Karin Fuglestad og Sølvi Remen sammen med skotske Paula Leslie. De kom på en respektabel 5.plass.

Hyggelig var det også at de yngste norske jentene (Thea Hove Hauge, Agnethe Hansen Kjensli, Katarina Ekren og Thea Indrebø) spilte over middels i dette feltet, og det holdt til 8.plass.

Hele resultatlisten finner du her.

   

Holmbakken - Bjerkset vant i Molde

Molde BK sin storturnering ble avviklet i helgen. Arrangøren slet litt med å få mange påmeldinger til turneringen som for noen kunne vært en fin oppvarming foran parfinalen neste helg. Men det kom da til slutt 37 par til start.

I toppen ble det jevnt, og til slutt var det Johnny Holmbakken-Stein Bjerkset (Lillehammer/Berkåk) som knep seieren noen få poeng foran Terje Lie-Ole Berset (Sandefjord/Sunndalsøra). Øystein Fiplingdal-Ole Jonny Tøsse (Heimdal) kom på 3.plass.

Alle spill og resultater finner du her.

I dette spillet ble meldeteknikk og system satt på prøve:

 

Nord passet de fleste steder (noen åpnet kanskje med Ekrens 2 ruter?), og etter standard system åpnet øst med 1 spar. Syd melder nok inn, flere steder kom 2 hjerter, svakt innhopp. På et vis hjelper det Ø/V litt, for når nå vest sier 3 ruter vet øst at det ikke kan være bare en firekorts farge som det jo kan være etter for eksempel starten 1 spar - 2 ruter. Nå sier nok nord 4 hjerter (minst), Det gjør det vanskelig for øst, men hvis makkerparet har 5 hjerter som Exlusion Blackwood i en sånn meldesituasjon så kan de kanskje finne storeslemmen. Vest viser ett Key-Card, og om det er det første svaret (ett stepp, 5 spar) så kan øst invitere til storeslem med 5 grand. Vest bør innse spar konge er et gullkort og har en sjanse bra til å kunne akseptere den invitten. Det er imidlertid ikke så lett etter så mye "bråk" fra N/S, og det viste seg også på resultatene. Kun tre par meldte 7 ruter, og to par var bare i utgang. Resten spilte 6 ruter med tretten stikk. Vinnerparet var i 6 ruter som ga -1, og toerne spilte i mot 6 ruter. Treerne, Fiplingdal-Tøsse var imidlertid ett av de tre som fant frem til den fine storeslemmen. 

Nyttig erfaring

Det norske damelaget som vant kvalfiseringen i Vilnius Cup fikk det som ventet knalltøft i sluttspillet for de åtte beste lagene. Det ble noen små tap, flere store tap og en seier i de syv kampene. Dermed var en topp plassering i sluttspillet utenfor rekkevidde, men de har uansett all ære av å vinne kvalifiseringen i det sterke feltet. 

Vinnere av turneringen ble det amerikanske profflaget Millner.

Resultatene finner du her

Innsatsen til de norske damene i en slik internasjonal turnering må være gode nyheter for de i NBF som driver med damelandslaget, og for spillerne vil opplevelsen selvsagt være en meget nyttig erfaring! 

Drømmestart for damelaget i finalen...men

I Vilnius Cup startet søndag morgen finalespillet for de åtte beste lagene i kvalifiseringen. Norge damer vant litt overraskende kvaliken og leder dermed finalen fra start (carry over). Liv Marit Grude, Bodil Nyheim Øigarden, Maja Rom Anjer og Pernille Lindaas har allerede gjort en innsats de kan være stolt over.

I finalespillets første kamp (de åtte lagene spiller alle mot alle, syv kamper) fikk de norske damelaget en kanonstart mot A.J Diament.

Er dette en god slem?

Det er i alle fall ikke veldig dårlig i 6 hjerter spilt av øst? Hvis trumfen sitter 3-3 er det enkelt, og en spiller for det trettende stikket. Hvis hjerteren sitter 4-2 er det fortsatt veldig gode sjanser. Ruter vil som oftest kunne gi avkast for østs kløvertapere (den femte ruteren kan godspilles hvis fargen sitter 4-2.

Anjer hørte nord åpne med 2 spar, spar og en minor og under åpning. Da hun meldte inn 3 hjerter var de vel egentlig aldri i nærheten av slem. Og det var sannelig greit nok siden hele spillet så slik ut:

Mot Grude-Øigarden fikk Ø/V melde i fred, og de endte i 6 hjerter. Det var Bodil veldig fornøyd med der hun satt med to trumfstikk. Spillet ga 11 IMP til Norge, 11-0!

Dessverre forsvant 10 IMP rett tilbake til A.J. Diament i neste spill hvor dessverre et motspill mot 3 grand klikket.

Det skal bli spennende å følge de norske damene utover dagen for å se om de klarer å hevde seg i det sterke finalefeltet.

 

Klart for NM for par!

I helgen spilles PARFINALEN, alltid ett av sesongens høydepunkt i norsk bridge.

Finalen i NM for par spilles på Quality Airport Hotel i Stavanger. På startstreken fredag stiller 54 par. Mesterskapet avsluttes søndag.

Vi kommer selvsagt til å følge opp turneringen her i bloggen.

Informasjon om parfinalen, kvalifiserte deltakere, tidskjema osv. kan du finne her. 

 

Norsk dame-triumf i Vilnius Cup

I den store internasjonale lagturneringen Vilnius Grand Prix vant Norway Woman kvalfiseringen! På laget spilte Bodil Nyheim Øigarden, Liv Marit Grude, Maja Rom Anjer og Pernille Lindaas. 

 

Kjempeinnsats av (f.v.) Liv Marit, Bodil, Maja og Pernille! 

Søndag fortsetter lagturneringen som et finalespill hvor de åtte beste møtes i en pulje for å avgjøre topp-plasseringene, mens resten spiller om plassen fra nr. 9 og utover. I dag og lørdag er det parturnering.

Før den åpne lagturneringen spilte Monaco med Tor Helness og Geir Helgemo på laget en turnering for inviterte lag. De gikk helt til finalen, men tapte der på verst mulig måte mot Irland som vant kampen med 0,9 IMP! 

 

Meldeprøve

I dag tar vi med en meldeprøve fra Round of 16 i HCL Championship i New Dehli, India. Jeg synes ikke at dette var enkelt.

Du sitter nord (Øst giver, Ø/V i sonen).

Øst passer, og makker på syds plass åpner med 1 spar, pass fra vest. Hva ville du meldt nå?

4 ruter er en melding de fleste ville valgt, spesielt om det viser renons.

Denne hånden er imidlertid en så spesiell svarhånd, spesielt når makker åpner med 1 spar, at det ikke nytter å tenke på å telle honnørpoeng. Alt avhenger av hva slags honnører makker har. ER det A-K i kløver og hjerter ess (11 hp) er det nedlegg storeslem. Hvis ikke makker har kløverkontroll står ikke mer enn utgang.

Og det er ikke slik at om du svarer 4 ruter (enten renons, eller hos de som bare bruker Splinter singelton), så har du ikke benektet kontroll i kløver (som du gjør om det dreier seg om en cuebid-sekvens). Så idet makker slår av med 4 spar over 4 ruter er du nesten like langt.

Hva ville du gjort nå?

Det er klart åpneren kan ha mange HP i ruter, og da er det ofte to tapere i dette spillet. Men du har jo selv "alt" i spar, så et eller annet sted må makkers åpning være! Men det er vanskelig å få han med på noe da han jo har elendig trumffarge. Jeg har dog sympati for svenske Hult som etter å ha sagt 4 ruter gikk videre over åpnerens 4 spar. Men da var det allerede for sent, svenskene kunne ikke gå pluss i dette spillet:

 

Idet Hult gikk på en gang til med 5 ruter så benektet han kløverkontroll, men sa også at han omtrent hadde resten dekket opp. Da åpneren slo av i 5 spar kunne ikke lenger slem stå, og Hult passet. Men slemforsøket kostet IMP da motstanderne stoppet i 4 spar, selv om det om du ser kun på N/S sine kort ser ut som 5 spar ofte vil stå. For slik det litt uheldig satt hentet Ø/V raskt en bet i 5 spar med kløver ut, A-K og kløver til stjeling.

Egentlig så var vel dette spillet ikke en prøve som kan løses på noen logis måte, det var mer en "gjette-prøve".

Av de seksten lagene klarte kun fem å stoppe i 4 spar og notere +420. Av de resterende var tre par i 5 spar med bet, og hele åtte N/S-par meldte 6 spar som var helt håpløst uansett utspill.

Klarte du å bremse?

 

 

HCL Bridge Championship

Denne uken foregår en stor, internasjonal bridgeturnering i New Dehli, India - The HCL Bridge Championship. De startet spillingen tirsdag, og det spilles lagturnering med kvalifisering og sluttspill (utslagskamper). For de som ryker ut før sluttspillkampene blir det parturnering (IMP).

Det er veldig store pengepremier i dette mesterskapet, og derfor deltar en rekke av de internasjonale proffene. Ett av lagene som har tatt turen er det meritterte italienske lag LAVAZZA, men de har skuffet så langt og må spurte godt om de skal komme seg videre til Round of 16 som spilles torsdag.

Det er 59 lag med i "elitepuljen" (Team of four - Gold), men ytterligere 95 lag i det som vel må oppfattes som B-puljen (Team of four - Silver).

Vi tar med et spill fra New Dehli, fra en kamp hvor et svensk/nederlandsk lag med velkjente proffer fikk kraftig bank av et indisk lag med navn som i alle fall ikke jeg har hørt om.

Hva ville du åpnet med etter standard system med sterke grander og femkorts major om du fikk utlevert denne hånden som øst, og nord passer i første hånd (N/N-S)? 

Det er en litt ekkel hånd med tanke på hva man skal gjenmelde. Hvis du åpner med 1 spar er 2 spar i neste runde en undermelding, men 3 spar en overmelding. Det må vel antas at korrekt gjenmelding er spar på laveste nivå for så å håpe at makker melder en gang til.

Inderen på østs plass valgte åpningsmeldingen 1 grand mot svenske Upmark-Nystrøm. For å være ærlig så har jeg ikke så mye mot det. Den sjette sparen forsvinner nok for makker, men styrken og håndtypen ligner vel veldig på en 15-17 grand?

Grandåpningen førte på et vis frem, selv om det kanskje er litt tilfeldig hva som ble riktig. Slik så hele spillet ut:

Mot 3 grand kom ruter ut, og da kongen var velplassert for spillefører vant damen første stikk. Deretter måtte nesten 3 grand bli vunnet slik det satt, og det endte med ti stikk, +430 til Ø/V.

Der nederlenderne satt Ø/V valgte øst å åpne med 1 kløver som var kunstig og sterk. Vest svarte 1 spar som såvidt jeg forstod viste kløver. Deretter ble spar meldt et par ganger av øst, og sluttkontrakten ble 4 spar. Uheldigvis for nederlenderne ble vest, verdenmesteren Luuk Verhees spillefører. Det er litt tilfeldig at dette ble så galt, for når det var syd som hadde ruter konge ble det nitrist idet nord spilte ut ruter knekt. Spillefører føk opp med ruter ess og tok for kløver A-Q. Siden knekten kom trodde han ikke på at det ville gå å bli kvitt rutertaperen på kløver konge, og valgte å satse på å gjette hjerteren samt at nord kanskje hadde spar knekt. Derfor tok han hjerterfinesse med knekten, antagelig for å ha to inntak til å spille spar mot øst. Resultatet ble at taket falt i hodet på han. Etter denne innledningen ble det hele tre bet, -150, og 11 IMP til det indiske laget.

Å vinne 3 grand med ti stikk var selvsagt et godt resultat. Det mest vanlige var at øst spilte 4 spar. Den føk hjem flere plasser etter at syd spilte ut ruter som ble vunnet av vests dame, og spillefører tapte senere kun tre sparstikk. Uten ruter ut er det mer interessant. For å bete 4 spar må helst nord skynde seg inn på spar konge og skifte til ruter. Kun ved noen få bord ble 4 spar betet.   

 

 

 

Tilbakeblikk: Dårlige slemmer, hva er det?

Nå som pusten og litt krefter har kommet tilbake etter utrolige spennende og slitsomme dager i Lyon under verdensmesterskapet, har undertegnede tatt sjansen på så se litt på spill, resultater og sånn fra mesterskapet.

Mitt lag New Zealand gjorde en overraskende sterk turnering selv om bronsemedaljen glapp på oppløpssiden. Bare å kvalle til sluttspillet i Bermuda Bowl var stort for oss, og å slå Nederland i kvartfinalen over 96 spill var nesten uvirkelig.

Tall og resultater viser imidlertid at kvaliteten på spillingen ble mye dårligere mot slutten. Det gjaldt ikke bare vårt lag. Bortsett fra Frankrikes spilling i semifinalen mot oss da de var omtrent prikkfrie, og dessuten heldige, gjorde verdenskjente spillere på lagene som spilte fra og med semifinalen merkelige ting, spesielt i finalen og bronsefinalen. Og det fikk alle som så på med seg under overføringene på BBO.

Det bare er sånn. Å spille slike kamper etter et par ukers intens spilling er noe helt annet enn å spille en weekendturnering, for eksempel i Norge. Kun de som har vært i en slik situasjon vet hva dette dreier seg om. Likevel, å observere spillere i et VM-sluttspill gjøre hårreisende feil er sikkert greit nok for tilskuerne som kan si til seg selv: «Det der ville aldri jeg gjort».

Men det ble gjort mange bra ting også. Og det er ingen tvil om at det er et kjempepress å sitte i slike kamper og må ta avgjørelser som for eksempel melde slem, eller stoppe i utgang.

Hva er en god slem?

Det er klart at man etter spillet er ferdig og alle kort er kjent kan beregne hvor stor sjansen er for at for eksempel en storeslem står, og følgelig om den burde ha blitt meldt. Bridge er imidlertid ingen eksakt vitenskap. Ved bordet vet man i de fleste tilfeller ikke helt sikkert akkurat hva makker har. Hvis makker for eksempel har knekten i sin langfarge kan kanskje slemmen sett fra han som til slutt må ta avgjørelsen sitt synspunkt være mye bedre enn den faktisk var. Har han damen i en av dine farger kan det være tretten stikk i 80% av tilfellene, men har han ikke det kan det være bare 40-50 prosent sjanse. Slik er med det systemet de fleste spiller ikke alltid så lett å vite. En gammel «regel» er, dog litt useriøst og kanskje humoristisk sagt: enhver slem som står er en god slem!

I kvartfinalen mot Nederland kom det en haug med slike spill i et av settene. Makker Michael Ware og jeg måtte nesten ta oss en dusj etter settet som føltes nesten som en boksekamp. I tillegg til alle slemspillene var det en del spennende utganger også, og en bråte med IMP sto på spill.

Etter å ha valgt riktig i et par spill hadde vi en misforståelse i ett spill og meldte en latterlig storeslem som nesten ikke hadde noen sjanse – en bet og tapt spill. I spillet etter satt jeg nord med disse kortene med syd som giver og ingen i sonen:

Ware åpnet med 1 spar og viste tillegg med den kunstige meldingen 2 ruter over mitt 2 kløversvar som er enten naturlig utgangskrav, eller sparstøtte og minst 8 hp. At åpneren viser tillegg over 2 kløversvaret betyr slik vi spiller (han forteller han er villig til å ta imot en vanlig limit-raise) i første omgang ikke nødvendigvis tillegg med mindre det viser seg at svarhånden faktisk har sparstøtte. Jeg gikk videre med 2 grand og har da vist et «vanlig» 2 kløversvar, naturlig og utgangskrav. Nord meldte 3 spar – sekskorts farge. Sparen ble fastsatt som trumf med 4 kløver – cuebid. I neste melderunde ble det Key-Card Blackwood, og syd viste to Key-Cards, altså har han A-K sjette (eller AKJ...AK10?). Og han har altså vist tillegg. Hva gjør du nå?

Hvis syd har hjerter dame kan det telles 6+4+1+2 = tretten stikk. Hvis ikke han har hjerter dame kan han vel godt ha QJ i kløver, eller Q-10-x gjør det også til en bra storeslem. Det er dog et usikkerhetsmoment til, hvis han har A-K tynt sjette i spar må den fargen sitte 3-2.

Jeg spurte med 6 hjerter om tredjekontroll. Tanken var at hvis han meldte 7 spar og bekreftet tredjekontroll så kunne det jo være damen, og om han bare har dobbelton (eller kanskje singelton) så må han antagelig ha noe annet som i alle fall gjør det til en storeslem med sjanser. Ware hoppet til 7 spar over 6 hjerter, storeslem i to spill på rad etter nettopp å ha gått bet i en nitrist sådan! Men vi hadde før denne kampen blitt enige om ikke å være skuggredde. Strategien var å spille normalt, men skulle vi slå Nederland måtte vi antagelig ta noen sjanser.

Slik så N/S sine kort ut:


Dårlig storeslem?

Ja, slik nords kort var har 7 spar for dårlig sjanse til at den bør meldes. Det var skuffende at han ikke hadde litt bedre spar (tieren eller knekten). Og det var heller ikke hjerter dame han hadde...

Men 7 spar var langt i fra et sjanseløst prosjekt. Vest spilte ut ruter 8. Hva er mulighetene her?

Trumfen må selvsagt sitte 3-2. Da er det tolv sikre, og kløveren kan jo sitte 3-3, eller knekt-10 dobbel. Hvis ikke kan hjerteren gi det trettende. Hjerterfinesse er en mulighet etter å ha testet kløveren. En annen mulighet er å trumfe en hjerter for å se om damen sitter tredje. Men det med ruterutspill gjør nok at en annen sjanse er bedre - skvis.

Hvis øst har ruter konge som er sannsynlig etter utspillet, og vest har kløverlengde, blir det en ganske automatisk dobbelskvis. Mot slutten vil ikke vest være i stand til å holde tre hjerter da han må holde kløveren. Og øst må holde ruter konge om ikke syds ruter dame skal gi det trettende, så han må også ned på to hjerter! Dermed blir det tre hjererstikk til slutt, og nords knekt i hjerter er faktisk uvesentlig, A-K-2 i fargen vil også gi tre stikk til slutt om vest har kløverhold og øst ruter konge.

Siden Ware trodde øst satt med ruter konge la han opp til et slikt sluttspill. Han vant med ruter ess og spilte tre runder trumf som heldigvis satt 3-2. Så tok han A-K i kløver og spilte kløver til damen for å få oversikt over kløveren, og i den rekkefølgen for å være inne hos syd så han kunne kjøre i gang med resten av trumfene. I tredje runde kløver fulgte imidlertid begge motstanderne, og Ware kunne allerede «claime» +1510. Phew!

Michael Ware: "Det var nesten synd kløveren satt 3-3, men der og da var det greit nok..."

Slik så hele spillet ut:


Heldig? Ja, såklart.

«I don’t mind being lucky» sa den nederlandske pokerspilleren Marcel Luske da han hadde rundspilt verdenseliten i en pokerturnering i USA, og ble bombardert av amerikanske journalister om hvor heldig han hadde vært. Idet Michael claimet tretten mumlet jeg knapt hørlig Luske-sitatet for meg selv... 

Da vi pustende og pesende kom ut fra dette livlige settet ble vi først møtt av vår 21-årige lagkamerat Matt Brown. Med et gigantisk smil sa han sin yndlingssetning: «The dream is still alive».

En i støtteapparatet var ikke like motiverende, heller nokså elendig i sitt ordvalg da han første sa: «hvorfor meldte dere den håpløse storeslemmen som gikk bet?». Raskt fulgte han opp med: «men dere hadde jo griseflaks da dere vant 7 spar som var avhengig av 3-3 i kløver».

Takk for all støtte, tenkte jeg.

Og «avhengig av 3-3 i kløver»? Tull og tøys.

Som allerede nevnt er vi enige i at storeslemmen er for hard - i teorien. Men den hadde som også allerede nevnt en haug med sjanser så lenge trumfen var uten taper.

For spesielt interesserte tas med sluttposisjonen Ware ville fått til om kløveren hadde vært fordelt 4-2 med fire hos vest:

Idet syds siste spar tas må vest ned på to hjerter, og det spiller ingen rolle hvem av de to som har hjerter dame. Vest må holde kløver knekt om ikke nords kløver 4 skal gi det trettende stikket. Idet vest kaster hjerter forsvinner nords kløver 4, og det er øst sin tur til å føle presset. Han må holde ruter konge, og følgelig sitter hjerteren 2-2 til slutt.

Konklusjon: Enhver slem (eller storeslem) som står er god!

INNSPILT BK - et flott, idealistisk prosjekt

Bridge er en hobby for alle. Bridgemiljøet er inkluderende. Det er i prinsippet ingen forskjell på mann og kvinne, fattig og rik, ung og gammel. Bridge er - i alle fall i Norge og enkelte andre land - et nokså klasseløst samfunn. Ved bridgebordet er alle likeverdige.

At bridge har denne enestående egenskapen er fantastisk. Spillet kan i tillegg til at det er spennende, morsomt og lærerikt ha en samfunnsnyttig funksjon. For unge kan det være en måte å lære mye nyttig, som samarbeid, sannsynlighetsregning, strategi, logikk og andre ting, og pga. at det rett og slett er morsomt å spille er det ikke særlig vanskelig å motivere de som begynner med det. For eldre kan bridgen være supert alternativ for å ha noe givende å holde på med etter de har avsluttet sitt arbeidsliv. For å holde «de små grå» i aktivitet er spillet perfekt. Også for de som er verken unge eller gamle er det en hobby som er givende på veldig mange måter uansett hvilket nivå det spilles på.

I tillegg til alt dette positive kan bridge være noe å bruke en del av fritiden sin på for mennesker i en tøffere livssituasjon enn de fleste av oss er. For eksempel folk med et handicap, syke mennesker, folk på forskjellige typer institusjoner, og ikke minst mennesker som har kommet i en livssituasjon hvor de på mange måter er utenfor «det gode selskap» - de som soner en dom i fengsel. I så måte er et prosjekt satt i gang av Terje Lofthaug meget spennende – INNSPILT BRIDGEKLUBB. Det er en klubb primært for innsatte, og mange av de som spiller i klubben dag har for å kunne delta gått på bridgekurs Lofthaug har holdt i fengsler.

Lofthaug startet sitt prosjekt i mai 2016. Det var etter hans forslag og påtrykk det kom i gang i Skien Fengsel hvor det per i dag spilles klubbturneringer. Lofthaug nevner imidlertid gode støttespillere som var viktige for at det hele ble mulig å starte opp. Han har fått noe hjelp fra NBF. Enkeltpersoner har bidratt til å få prosjektet i gang, for eks. stod Svein Odberg som jobber som verksmester i Skien fengsel og fritidsleder Vibeke Namløs på for å få arrangere bridge i fengselet.

Det sier seg selv at bridge som fritidssyssel må være noe veldig positivt for mennesker i en livssituasjon som ikke er så grei. I tillegg til at det er noe fint å holde på med, og å snakke om når de ikke spiller, kan det for mange være gunstig for fremtiden deres. Kanskje kan en så givende hobby og et nytt, inkluderende miljø være tungen på vektskåla for mennesker som skal forsøke å finne sin plass i samfunnet utenfor murene. Det må jo være bra å ha noe positivt å ta seg til på fritiden.

Bridgeklubben er også dratt i gang noe de kaller «Gatelandslaget». Det er en gruppe som har byttet ut stoff og kriminalitet med kortstokken! Laget består per i dag av fem medlemmer, og felles for dem er at de byttet ut «tull og tøys» med bridge i fengselet, og de tok det med seg etter avsluttet soning. Gatelandslaget følger de åpne landslagenes samlinger og deltar i forskjellige turneringer.

Bridgemiljøet er inkluderende, og jeg tror bestemt at medlemmer av NBF og bridgeklubbene vil være positive til å ta imot disse menneskene etter de har avsluttet sin soning, om de ønsker å spille bridge i organisert form.

Lofthaug: «Ideen bak Innspilt er å spre bridgens glade budskap inn bak murene og ut til rehabiliteringssentre for å gi de som trenger det en ny hobby og et fritidstilbud i et nytt og inkluderende miljø der rang og fortid er av underordnet betydning. Et sunt miljø der alle snakker samme språk og der kontrakt og stikk teller mer enn sosial bakgrunn».


Lofthaug: Det blir endel arbeid, ja, men det er morsomt og givende!

I Skien fengsel spiller klubben to ganger i uken, mandager på kveldstid og fredager på dagtid. Det er imidlertid ikke bare i Skien fengsel det er aktivitet som følge av Innspilt BK og Terje Lofthaugs innsats. Klubbens medlemstall stiger stadig, og Lofthaug har holdt kurs både i andre fengsler og i rehabiliteringssentre på Østlandet, bl.a. Blå Kors og Frivillig sentralen. Innspilt BK har dessuten et godt samarbeid med flere bridgeklubber som er veldig positive, bl.a. Raufoss BK, Lena BK, Fjerdingstad BK, Notodden BK, Lågen BK, Nøtterøy BK, Horten BK og Vikersund BK. Raufoss og Lena BK har for eksempel ordnet så biblioteket benyttes for egne klubbkvelder hvor nye spillere fra kurs på Blå Kors deltar, og medlemmer fra klubben stiller opp så det er makkergaranti!

Lofthaug forteller det er mer på gang, og håpet er å nå ut til flere slike steder. Initiativtakeren selv jobber på spreng, egentlig uten noen godtgjørelse. Det eneste han har fått inn av midler er gjennom salg av klubbens T-skjorter, og disse relativt magre inntektene går til å finansiere aktivitetene, for eks. premier.


Salg av t-skjorter under bridgefestivalen i Drammen

Bridgeklubben og Lofthaug har også i et samarbeid med Tormod Røren produsert åtte radioprogram for Modum nærradio. Dessuten lager Lofthaug et medlemsblad, en fyldig avis som utgis en gang i måneden. Den legges ut på nettet, og Notodden BK legger den ut på sin hjemmeside. De innsatte får trykte aviser, som Lofthaug sa: «så lenge blekket holder».

Senere i september skal det i Skien arrangeres en turnering for åtte innsatte og åtte inviterte spillere utenfra. Da skal Trond Høines filme det hele som et ledd i en dokumentar om prosjektet. (Høines laget som mange kanskje husker også TV om Boye Brogeland og hans innsats i forbindelse med jukseskandalen i internasjonal bridge)

Du kan finne mer om Innspilt BK på klubbens Facebook-side.

Jeg tviler på at særlig mange bridgespillerne jeg vet om vil være negative til dette idealistiske prosjektet, og jeg kjenner veldig mange bridgespillere. Selv er jeg i alle fall mektig imponert og støtter det 100%.

Steinkjer Open: Dobbel for Karlberg-Thomassen

Søndag ble det spilt lagturnering på Steinkjer med noe bedre oppslutning enn i parturneringen. Det deltok 19 lag, og Svein Gunnar Karlberg-Kurt Ove Thomassen som vant parturneringen lørdag tok en ny seier søndag, da på lag med Gunn Tove Vist-Christer Kristoffersen. Link til ressultatene finner du her


"Pallen" i lagtuneringa.

Det var litt synd at ikke Steinkjer Open fikk flere deltakere, men det gjorde ikke så mye for de som deltok. Det ble et kjempeflott arrangement på Steinkjer, og arrangøren får ros fra alle hold. Neste år bør mange flere bridgespillere ta turen til Steinkjer!

 

Steinkjer Open - litt uheldig timing?

Steinkjer Open med parturnering lørdag og lagturnering søndag fikk nok litt mindre oppslutning enn arrangørene hadde håpet. Det var vel kanskje litt dårlig timing med arrangementet nå i helgen, så kort etter bridgefestivalen hvor mange bridgespillere fikk en kraftig dose med bridge.

I parturneringen lørdag deltok 31 par. Noen av "hjemmefavorittene" - i alle fall nordtrøndere - lå brukbart an til å ta seieren, men ble snytt av noen nordra. Kurt-Ove Thomassen-Svein Gunnar Karlberg fra Båsmo vant foran Håkon Kippe-Kristoffer Hegge (Stud/Snåsa) med Jørn Arild Ringseth-Kåre Bogø (Snåsa/Nittedal) på 3.plass.

Kurt-Ove Thomassen (t.v.) og Svein Gunnar Karlberg - vinnere av Steinkjer Open, par

Resultater, spilldiagram osv. finner du her.

I dag søndag spilles lagturnering for 19 lag.