Goodbye Wroclaw!

Et par uker med internasjonal bridge kan gjøre noen og enhver litt bridgelei. Men i Wroclaw var det mye moro, og mye og glede seg over både for mitt egentlige hjemland Norge og for mitt nye hjemland New Zealand. Det er all grunn til å si det høyt nå: norsk bridge er i fremgang! Ja, jeg vil vel egentlig si klar fremgang. I World Games i Wroclaw gjorde det norske laget i åpen klasse en solid innsats selv om det ikke ble avansement til sluttspillet. Damelandslaget gjorde det fantastisk bra. Ikke bare kom de seg videre til sluttspillet, men der vant det også en kamp og måtte først gi seg etter å ha tapt i kvartfinalen mot Skottland.

Det må vel være grunn til å si at det norske seniorene skuffet stort i lagturneringen, men i seniorenes parturnering kjempet Peter Marstrander og Rune Brenderford Anderssen godt for å få fatt i bronsemedaljer. Det endte med 4.plass - en sterk prestasjon. Tor Bakke og Helge Hantveit hang også godt med og ble til slutt nr. 11.

Også i damens parturnering var det to norske par i finalen, og Ann Kristin Fuglestad-Marianne Harding var lenge i medaljekampen. De ble til slutt nr. 8, og Bodil Øigaarden-Liv Marit Grude ble nr. 13. i A-finalen. Alt i alt må det være lov å si dette er solide prestasjoer selv om prikken over i'en, en medaljeplassering manglet.

For New Zealand ble mesterskapet en eneste lang opptur. Damelaget kom seg til sluttspillet (tapte i Round of 16), og det åpne laget måtte seg slått ut først i kvartfinalen (mot Spania) etter å ha slått ut de regjerende europamestrene fra Frankrike. Dette er landets beste bridgeprestasjon noensinne, og det var ikke slutt der. I parturneringen gikk mine lagkamerater Ashley Bach-Mike Cornell hen og tok sølv! 

For meg og makker ble imidlertid parturneringen en nedtur. Vi fikk aldri drag på det, og selv om det etter to tredeler av semifinalen var gode muligheter for avansement var vi til slutt ikke i nærheten av finaleplass. Det skyldtes en god del dårlig spilling, men også en helt forferdelig dårlig gli. Motparten gikk på vannet, vi sank som steiner samme hva vi forsøkte oss på. Som et eksempel på hvor trist det var skal du få et spill som mest av alt er komisk. Men det viser også at det er mange farlige kortspillere i slike felt, selv om man ikke har hørt navnet på dem før.

Jeg skal spare dere for meldingsforløpet, men øst (meg) hadde vist en sterk hånd, syd hadde vist kløver og spar, og da syd var i 4 spar doblet makker. Nord tenkte at dette er topp eller bunn, så hvorfor ikke invitere til storfest: redobler!

Mot den redoblede utgangen spilte vest ut hjerter knekt. Det er et vanskelig spill å analysere, for det blir så veldig mange forskjellge varianter alt etter hvilken rekkefølge spillefører spiller kortene sine, hva Ø/V legger, hva de spiller tilbake idet de kommer inn osv. Så la meg nøye meg med å fortelle hva som skjedde. Inne på hjerter ess spilte syd kløver til knekt og konge. Å spille hjerter nå er vel best, men jeg valgte å spille trumf, for å matte syd kunne vi gjøre på et senere tidspunkt. Sparskiftet gikk til liten, nieren og nords tier. Nå ble det forlangt liten ruter fra nord. Jeg valgte å legge liten ruter for å gi syd et valg, og det fikk han. Han kan spille på honnør-10 hos meg (ta finesse med åtteren), eller spille på at jeg har begge honnørene og legge ruter 10. Det skulle vise seg at det ville vært bedre å legge i en hønnør selv om det ser ut som det alltid blir (minst) ett ruterstikk til øst uansett. Nå gikk spillet fort. Syd tok for (!) ruter 10, stjal en kløver, stjal en hjerter og stjal en kløver til. Da kom østs siste kløver, og syds dame stod. Nå fulgte ruter til esset og kløver dame. Vest måtte lydig følge farge, og en ruter ble kastet fra nord. Dermed var kun disse kortene igjen:

Syd var inne og han hadde avgitt kun ett stikk. Han spilte ruter 8 og trumfet med spar ess, så en ikke stående hjerter som han kastet en godspilt kløver på! I det stikket måtte vest trumfe bare for å være nødt til å avslutte fra Q-7 i trumf rett inn i syds K-J. Elleve stikk, ett redoblet overstikk, og det gir den uvanlige scoren +1480.

Det var utover i dette spillet, da jeg begynte å se hvor dette bar at jeg tenkte nok er nok og...

GOODBYE WROCLAW!