Refleksjoner om bridgefestivalen og MSIBT

For undertegnede ble vel en uke i Fredrikstad en fin opplevelse. Litt vel mye sosialt, kanskje (men hva kan en forvente når man kommer fra andre siden av jordkloden og møter stadig flere gamle venner for hver dag som går?), litt mye stang-ut i bridgen, men alt det er historie. Totalt sett var det en bridgeuke som jeg så absolutt kan tenke meg å gjenta neste år. Men hva med totalinntrykket av selve arrangementet? Jeg synes NBF og hele staben (ingen nevnt, ingen glemt) gjorde en god jobb.

Disse refleksjonene vil ikke bli veldig negative, tvert om. Likevel kan kanskje noen synspunkter også fra en langveisfarende være på sin plass. Jeg regner med NBF ikke har noe imot feedback både av positiv og negativ art selv om vi spillerne ikke vet alle hensyn som arrangøren må ta både med hensyn til tidspunkter, hvilke turneringer det er plass til osv. La meg starte med litt skryt; Aviklingen av alle turneringene gikk stort sett på skinner. Et lite minus for noen feildubletter, det er alt jeg fant å trekke for når det gjelder det tekniske. Atmosfæren var også veldig bra såvidt jeg kan bedømme det. All som var der trivdes.

Alle som var der, ja...

For det er vel ingen tvil om at antall deltakere på festivalen er på tur ned. Det bør være en varsellampe for NBF, for det å kunne fortsatt ha en kjempstor festival som samlingspunkt for norsk bridge må være målet. Dette bringer frem to spørsmål:

Hvorfor går antallet nedover?

Hva kan gjøres med det?

Tidspunkt og spillested

Et stort minus er at Norske Bridgefestival kolliderer med den svenske festivalen. Fra sentralt hold i NBF har jeg fått bekreftet at det langt i fra er er slik at NBF har latt være å tenke på dette. De har selvsagt vurdert mulighetene for endring av tidspunkt for vår festival. Da vi satt og spilte i Kongstenhallen, med god plass til mange flere spillere, kunne vi på internett lese resultater fra Sverige hvor det var massevis med norske navn. I lagturneringen var det 15-20 «norske» lag. Det var et tosifret antall lag med bare nordmenn, og flere andre lag som hadde norske spillere. Dette er spillere som i foregående år har vært fast inventar på den norske festivalen. Riktignok kom noen av dem til Fredrikstad mot slutten av uken for å delta i Marit Sveaas-turneringen (MSIBT), men likevel...

Kan tispunktet for vår festival endres?

Det er ikke så enkelt å gjøre det som mange tror, sier altså NBF. Vi får tro dem på det, men kanskje må noe gjøres uansett? Hvis festivalen hadde vært arrangert tidligere kommer man fort inn i fellesferien. Et senere tidspunkt vil for noen kollidere med skolestart for barna deres. Det er altså mange hensyn å ta. Likevel må man kunne spørre seg om ikke noe kan gjøres, for den reklamen de som kom fra Sverige ga for den svenske festivalen vil ikke gjøre antallet som tar turen over kjølen i stedet for å spille på hjemmebane mindre. Det var bare lovord om arrangementet der borte. Jeg har ikke satt meg inn i alle detaljer, men hørte at det var 4-500 deltakere i noen av sideturneringene deres! Både danske og mange norske spillere velger Sverige fremfor Norge.

Hvor bør festivalen arrangeres?

Da jeg oppholdt meg en god del i Fredrikstad for mange år siden (av andre årsaker enn bridge) ble det en av mine favorittbyer i Norge, lenge før bridgefestivalen ble lagt dit for første gang. Det er rett og slett en kjempefin by. Men likevel, er det bare jeg som lengter litt tilbake til festivalene på Lillehammer? Det er ikke noe galt med Fredrikstad som arrangørby, egentlig. Men de minimale avstandene fra spillested til der man bodde under festivalukene på Lillehammer gjorde at det ble ekstra bra. Festival er ikke bare bridgespilling og konkurranse, men også en sosial happening for de aller fleste. Bridgefolket ordner det sosiale samme hvor de er, også i Fredrikstad. Men der bor vi på forskjellig side av elven, og de som bor inne i byen må ordne seg transport eller gå til spillelokalet. Det gikk jo bra, ingen problemer med en liten spaser- og ferjetur, men det blir uansett litt mer om og men i Fredrikstad enn sånn som det var på festivalene på Lillehammer. Mistforstå meg rett...la oss si det slik: Fredrikstad er en bra plass å arrangere festival, men jeg mener Lillehammer er enda et hakk bedre.

Marit Sveaas Internasjonale turnering (MSIBT)

Denne nye, internasjonale turneringen var flott og må kunne kalles en suksess, en turnering med kanskje det høyeste nivået i noen bridgeturnering i Norge noensinne. Arrangementet fløt bra. Likevel, som alltid når det er noe nytt vil det finnes forbedringspotensiale. Jeg synes en turnering med så skyhøyt premiebudsjett bør ha et litt annet opplegg enn en ren mondradturnering med x antall runder. At det er monrad sikrer dog en viss rettferdighet, og det må spilles veldig godt om man skal kunne holde seg i toppen. Men parturnering med et så stort felt, hvor det som oppnås på bordene med de laveste numrene mot topp motstand blir sammenlignet med det som presteres av de som er plassert langt bak, blir ikke alltid helt rettferdig. Det blir litt tilfeldig, og for eksempel i svært mange spill en fordel å sitte med kortene. Det kan innvendes at slikt jevner seg ut over tid, men jeg tror et litt annet opplegg vil sikre at det blir mindre tilfeldig. Med dette menes for all del ikke å si at de som kom i toppen av turneringen i år ikke fortjente det! Men jeg tror likevel det kan gjøres annerledes, og dermed bli noe mindre tilfeldig, og det er viktig når det står så mye på spill.

Fortjent seier til far og sønn, Tor og Fredrik Helness (foto: Arild Jakobsen)

En kvalifisering etterfulgt av en finale vil være best. I en slik finale bør resultatene fra kun finalebordene scores mot hverandre. Det vil føre til du for eksempel ikke får 10-20% om motparten gjør noe bra mot deg, men kanskje 40 eller sogar omtrent middels. Og du får ikke 80-90 % bare fordi du spiller hjem en - for en elitespiller - ganske enkel utgang fordi scoren blir sammenlignet med resutlatene lenger ned i salen hvor kontrakten blir spilt bort av mange. Det vil rett og slett bli litt mindre tilfeldig i en sånn separat scoret finalepulje. Hvis kvalifiseringen for eksempel går over en dag, tre sesjoner, vil de aller fleste av de som har noe der å gjøre komme til finalen. Det kan så være eksempelvis 30 par som spiller to spill mot hver av de andre i finalen (to sesjoner). De neste på listen spiller en B-finale, og de bak der igjen i «consolation» med premier i alle klasser. Dermed får alle noe å spille for. Selvsagt bør det være en carry-over fra kvalifiseringen slik at de som fikk det til å klaffe der får igjen noe for det (Carry-over kan være på 40, 50 eller 60%, alt etter hvor mange spill kvailken utgjør av det totale antall spill). Rent praktisk er dette enkelt å få til, og det gjøres på sånn eller lignende måte i svært mange internasjonale turneringer.

Det er klart at usikkerhet om hvor mange deltakere det ville bli i MSIBT gjorde at arrangøren måtte ta forbehold med hensyn til premiene som skulle deles ut. For all del, de premiene som ble gitt var helt fantastiske. Det var så bra premiering at det er synd at det likevel blir litt misnøye her og der når ting ble endret. Mange var skuffet over antallet premier i toppen med så mange deltakere osv., andre mumlet litt om andre endringer. Sutring? Kanskje er det bare sutring, men når de som står bak er så generøse er det kanskje klokt å være mer eksakt på forhånd? Noen sier kanskje til dette at "men vi vet jo ikke på forhånd hvor mange som kommer". Til det vil jeg si at det går vel an på forhånd å lage flere oppsett over premiene alt etter hvor mange som stiller til start?

Bør MSIBT spilles under festivaleuken?

Det er argumenter både for og i mot. At en slik turnering med store pengepremier trekker folk, også fra utlandet er det ingen tvil om. Kanskje var tanken at mange fra andre nasjoner skulle komme til Fredrikstad for å spille mer enn bare MSIBT. Det skjedde ikke i noen særlig grad. Det var med noen utlendinger også tidlig i festivaluken, men de fleste utlendingene kom på torsdag, dagen før MSIBT startet. Og en god del av dem kom rett fra den svenske festivalen. Mest sannsynlig ville de internasjonale spillerne kommet uansett, om MSIBT hadde vært arrangert separat og kanskje et annet sted (i Oslo for eksempel). Jeg tror også de aller fleste av de norske spillerne som deltok ville ha kommet til MSIBT selv om den ikke hadde vært arrangert under festivalen.

Hva vil vi ha, elitefestival eller massemønstring?

Ja takk, begge deler.

Det har nok vært innstillingen til dette, og den er jeg enig i. Noe av det fine med den norske bridgefestivalen er at den har hatt turneringer for alle slags bridgespillere. Det har alltid vært noen mer prestisjetunge mesterskap enn andre, men spillere på alle nivå og i alle klasser har nok bridge å velge mellom om.

I de senere år har NBF tatt bort parfinalen fra festivalen, en av de tre mest prestisjetunge mesterskapene (NM for par, NM for klubblag og Seriemesterskapet) som alle spilles utenom festivalen. Det mener jeg er en riktig prioritering. Festivalen har et lag-NM, og hadde tidligere et par-NM (NM monrad par), men i år ble det ikke plass til den parturneringen, antagelig mest pga. den nye turneringen, MSIBT. Formatet i disse NM-turneringene har dessuten vært slik at det har gitt litt større muligheter for mange bra spillere, ikke bare den ypperste eliten som tradisjonelt dominerer i NM for klubblag og 1.divisjon. Det er positivt, en gulrot for spillere som kanskje sjelden eller aldri kommer seg til lagfinalen, eller har problemer med å spille seg opp i 1.divisjon og enda mindre sannsynlig vil kunne klare å vinne der. Disse mesterskapene under festivalen har derfor egentlig gjort at den norske eliten på en måte har blitt større.

Endringen i år, med en internasjonal storturnering, er nok er en viss dreining i favør av elitespillerne. MSIBT med et enormt premiebudsjett har potensiale til å bli et høydepunkt på den norske bridgekalenderen, men altså mest for eliten. Jeg mener festivalen som en blanding av elitefestival og massemønstring er mest tjent med at den internasjonale turneringen spilles på et annet tidspunkt. Det kan gjerne være helgen før eller etter festivalen slik at de norske som må reise langt for å være med kan kombinere det som en bridgeferie. For festivalen kan det være gunstig ha de tre dagene som i år ble brukt til MSIBT tilgjengelig for andre turneringer. Selv om det totalt sett var et stor antall bridgespillere tilstede da MSIBT gikk av stabelen var det også mange som valgte å reise hjem tidligere enn de ville gjort hvis det var andre tilbud de siste dagene.

Det kom kanskje ikke alt for mange konkrete forslag i disse refleksjonene. Jeg er dog sikker på at NBF er interresert i mange synspunkter for å kunne bestemme seg best mulig for hvordan festivalen skal være fremover, og jeg tror at de ansvarlige tar dette på alvor. Det både NBF og alle norske bridgespillere ønsker er vel å sikre at vi også i årene fremover skal ha en flott, attraktiv bridgefestival – for alle – som hvert år er høydepunktet i bridge-Norge.