Rett etter VM i Wuhan, Kina var Sanya (også Kina) åstedet for årets IBPA-Awards, International Bridge Press Association sin årlige prisutdeling i flere kategorier.

De to foregående årene vant Boye Brogeland prisen for beste spill. I fjor fikk han følge av meg til den staselige prisutdelingen da jeg var så heldig å vinne prisen for beste motspill. To priser til nordmenn samme år lar seg høre, selv om undertegnede formelt sett representerer New Zealand.

New Zealand på bridgekartet

Den lille bridgenasjonen "uti havet en plass" vant enda en pris under årets utdeling, denne gangen for beste spilleføring. At Norge som har gjenerobret en plass blant de aller fremste bridgenasjonene i verden har spillere som vinner priser er naturlig, men at kiwilandet gjør det to år på rad er litt mer overraskende.

Michael slo Tom

Michael Whibley vant prisen for årets beste spilleføring. Prisen ble vunnet i kamp med bl.a. Tom Johansen (se hans spill lenger ned) som var en av de nominerte for et spill publisert av Knut Kjærnsrød.

Whibley sitt spill ble publisert av Liam Milne som dermed vant journalistprisen, noe han også gjorde i fjor (best motspill). Milne bor i Australia, men er egentlig fra New Zealand han også. Her er Whibley sitt vinnerspill:

Mot 3NT spilte nord ut spar knekt. Idet spillefører tar det stikket og bommer kløveren (ingen indikasjoner som gjør at det er grunn til å ta kløverfinesse) bør det ikke være så vanskelig for forsvaret å finne ruterskift med en bet som resultat. Skjer det rekker ikke spillefører å godspille hjerterstikk. Ved mange bord var dette nettopp det som skjedde.

Ikke ved det bordet Whibley var spillefører.

Han lasjerte spar knekt fra begge hender!

Det er en veldig sjelden variant, lasjere et utspill når du har de tre høyeste kortene i fargen! Og det er så uvanlig spilt at motparten selvsagt ble helt blindet - det kan da ikke være sånn?

Forsvaret fortsatte med spar, og da syd kom inn på kløver dame spilte han mer spar, forledet til å tro at det var spillefører’s svake punkt. Nå hadde Whibley tid til å godspille det niende stikket i hjerter for +600.

Trekket i første stikk er både spektakulært og vakkert. Noen vil likevel innvende at syd burde/kunne funnet ut av dette. Og kanskje var det en liten skjønnhetsfeil i hva Whibley gjorde etter første stikk?

Whibley selv sa da han hørte han var nominert at han ikke trodde han ville vinne da han mente han hadde spilt dårlig! Etter å ha utført  det supre trekket i første stikk (mente han selv at han burde) kunne han tatt direkte finesse i kløver. Hvis den finessen ryker får han i så fall nesten garantert spar tilbake med samme resultat som han fikk nå.

Paradoksalt nok tapte Whibley spillet (+600) da nord ved det andre bordet hadde vært med og doblet for å vise begge major over vest sin sterke 1 kløveråpning. Da vest også der var i 3 grand spilte han på 3-1 sits i kløver og tok en vellykket kløverfinessen med to overstikk som resultat. Det ga 2 IMP inn til en eller annen, men det var Whibley som vant IBPA-prisen!

Michael Whibley: "Jeg spilte vel egentlig dårlig..."

Det var altså norske spillere nominert også i år, men ingen vant. Liam Milne som vant journalistpris for andre år på rad, var i år også nominert som spiller i kategorien «Beste motspill». Det var for et glimrende motspill han og Tor Eivind Grude fikk til i et amerikansk mesterskap.

Tom Johansen var som nevnt nominert i kategorien «Beste spilleføring», og Knut Kjærnsrød som journalist for artikkelen om spillet.

Det er litt samme type spill som Whibley sitt. Begge spillene handler om å tegne et feilaktig bilde av sitsen for motparten. Tom sitt spill har vel vært skrevet om her i bloggen før, men vi tar det med en gang til i en oversatt versjon av Kjærnsrød sin engelske IBPA-artikkel.

//

Mot øst sin 3 kløver spilte syd ut ruter 4 til damen. I stikk to spilte Johansen spar 3, og da nord fulgte med liten la Tom en uskyldig utseende sekser, vunnet av syds syver (husk motspillerne ser ikke øst sine kort). Ruter 9 gikk rundt til esset. Kløver 7 ble spilt, fikk seile og vant stikket. Nå spilte Tom spar konge, esset og stjeling fulgt av at ruter konge var inntaket til å kunne innkassere spar dame for et hjerteravkast. Etter å ha lurt til seg dette kunne han spille en andre runde kløver mot bordet som sikret kontrakten og 6 IMP siden 2 spar N/S med ni stikk var kontrakten ved det andre bordet.

//

GeO, kommentar: Merk sparspillet som skjuler hva han har i fargen og gjør at syd aner fred og ingen fare - øst har da vel ikke K-Q nå? Merk også at han må få lurt til seg en første kløverrunde før han presser ut spar ess. Hvis han ikke gjør det - spiller kløver 7 som han får for - får han ikke både spilt den andre kløverrunden med finesse og hentet sparstikket, det er ikke nok inntak til øst til å gjøre alt. Og hvis han spiller spar til damen eller kongen er det mye større sjanse for at syd ser faremomentet at hjerter kan forsvinne. Et glimrende spill, psykoligi, timing - alt! Det er flott bare det å bli nominert, men kanskje burde Tom Johansen vunnet IBPA-prisen?

Dagens to spill er ikke av typen hvor kontrakten kan spilles hjem hvis det spilles teknisk godt, eller korrekt om du vil. Det er nemlig kontrakter som egentlig bør gå bet. Bridgens daglige liv er imidlertid full av spill som det burde blitt bet i, men kontrakter fyker hjem likevel.

Når det skjer, er andre spillere kjappe til å si: «Huff så heldig han/hun flakskallen/flakskjerringa er, de tok beita mot meg".

Ja, det kan virke som noen har mer flaks enn andre. Jeg kunne ha nevnt et par norske toppspillere,  som andre mener har så mye flaks. Sannheten er imidlertid at noen spillere er flinkere i spilleføringen til å skjule hva slags kort de egentlig sitter med, eller dra nytte av de vanskeligheten motspillerne kan få hvis det spilles på en lur måte. Så når det ofte er de samme spillerne som får til slike «flaks-spill» er det ikke nødvendigvis alltid flaks.

Overskriften sikter til et godt gammelt «ordtak» når det gjelder å spille grandkontrakter. "Ta nån stikk så forsvinn det nån stikk" (trøndersk; for de uinnvidde, nån betyr noen...)

Det er et godt tips! Alle vet hvor forferdelig vanskelig det er å spille motspill når man må gjøre en rekke avkast på spilleførers farge.

Her er et spill fra en turnering i forrige uke: 

Du har åpnet med 1 grand (15-17), kanskje feil, kanskje riktig. Det er ikke teoretisk feil å åpne med 1 ruter heller, men jeg tror å få vist styrken er helt ok med såpass bra dobbeltoner.

Din makker meldte vel feil da han brukte Stayman og sa 2 grand neste gang. Det mangler litt for det, og da åpneren har nok til å ta imot invitten som jo 2 grand er i den sekvensen, endte det i en for hard 3 grand. Men det er ikke over før det er over! Vest spiller litt overraskende ut ruter 8 som du vinner, og øst kaster spar 7. Det er klart at med spar ut ville denne kontrakten vært håpløs, men det er ikke så veldig stor sjanse for ni stikk etter ruter ut heller. Du har kun 1+1+5+0 = 7 stikk fra topp. Hvor kan det hentes to ekstra stikk? Det er en sjanse i hjerter, men da må øst ha K-J tredje. Da kan to ekstra stikk godspilles i den fargen ved å spille liten mot damen. Om det sitter så gunstig og øst tar for kongen vil senere knekten falle og du får stikk for både hjerterdamen og tieren. Legger han liten vinner du med damen og dukker en hjerter til hans knekt, og senere faller kongen slik at tieren blir det niende stikk. Men det forutsetter altså spesifikt K-J-x hos øst. Hvis vest har K-J-x går ikke dette. Liten til damen vinnes av vests konge. Senere kan du ta finesse med tieren, men øst tviholder nå på den fjerde hjerteren så du får kun to hjerterstikk for esset og tieren. Kan øst ha K-J-x? Det er mulig, men er det sannsynlig etter ruter ut? Ville ikke vest ha spilte ut hjerter om han hadde fire små i den fargen? Vel, det vet du ikke sikkert, men hvorfor spilte han ut fra en svak minorfarge hvis han har fire hjerter? Riktignok meldte nord Stayman, men utspilleren vet jo ikke at nord har fire hjerter for det. Det ser veldig ut som om vest har «litt her og litt der» og ingen farge han egentlig har lyst til å spille fra. Jeg tror det er en dårlig sjanse det med den gunstige hjertersitsen og tror å ta i bruk det gamle trikset «ta nån stikk så forsvinn det nån» stikk gir bedre muligheter. Slik så hele spillet ut:

Ruterstikkene ble tatt med dsamme, og øst kom tidlig i trøbbel. Det er ikke lett for han, men han syndet for så vidt mot en viktig regel da han etter hvert ga opp en hjerter ved å kaste syveren. Regelen jeg sikter å holde like mange kort i en farge som du ser spillefører rår over.

Her var østs fjerde hjerter en stopper samme hvordan spillefører angriper fargen. Og om spillefører i andre stikk spiller hjerter til damen og vests konge blir det litt lettere for øst å se at den fargen må han tviholde på for ikke å gi spilefører stikk for hjerter 3 (eller 2).

Etter at øst hadde kastet en hjerter var det imidlertid i orden ved å spille hjerter dame. Vest dekket med kongen, og siden det ikke lenger er noe inntak hos nord må vest foræres det stikket. Samme hva han så spiller blir det utgang til notering. Om han skifter til kløver kan de ta tre stikk der (liten til kongen og knekten tilbake, men det blir bare tre stikk på dem i den fargen), men ikke mer enn tre. Om vest skifter til spar konge vinner syd og spiller hjerter til tieren. Så hjerter ess som tar ut resten av hjerteren fra motparten, og hjerter 3 (eller 2) gir det niende stikket. Det imidlertid ikke alltid riktig å følge det nevnte tipset, spesielt ikke hvis det er ikke dreier seg om en lang farge. Her er et spill fra samme turnering, igjen 3NT hvor motspillerne har beten. Her var det viktig at spillefører tenkte annerledes enn i det forrige spillet:

Etter 2 grand i åpning fra vest (20-21) er det ikke veldig ofte riktig å bruke Stayman med slike kort som øst har her. En vanlig strategi blant toppspillere er å gå for grandkontrakt som svarer til grandåpninger med 4333 fordeling. Det er sjelden noe ekstra i trumfkontrakt (ingen stjeleverdi hos svarhånden), selv om det i teorien kan være det. Av og til er det lettere å skrape sammen til ni stikk i den typen spill enn å vinne ti stikk i trumfkontrakt med to jevne hender. Hvis det går 2NT-3NT er sjansen størst for å vinne denne utgangen. Nord spiller ut kløver dame. Hvordan spiller du? Er dette et tilfelle hvor «ta nån stikk» osv. er tingen, dvs. innkassere sparstikkene?

Nei! Her må du for all del ikke "vise frem" hva du har!

Det er lett å se med alle kort åpne at N/S kan ta fire ruterstikk og hjerter ess. Men husk, det ser ikke motparten!

Det er opplagt at du må ha tak i hjerterstikkene for å komme til ni stikk og må forsøke å spille slik at det ikke blir for enkelt å finne ruterskiftet idet de er inne på hjerter ess. 

Du bør vinne med kløver ess selv om det er fristende å vinne med kongen for å ikke fortelle syd hvem som har esset (nord kan jo noen ganger ha AQJ på topp i fargen sin). Du bør imidlertid beholde kløver konge som sikkert inntak til den fjerde hjerteren og vinner derfor med esset.

Her blir det helt galt å ta sparstikkene først. Hvis du vinner med kløver ess og tar sparstikkene før du spiller hjerter konge har du fortalt alt for mye til motparten! Syd kommer inn på hjerter ess etter fire sparstikk er tatt fulgt av hjerter konge. Da bør motspilleren klare å tenke slik:

Spillefører har allerede vist 9 HP i spar, 5 HP i hjerter og 4 HP i kløver, totalt 18. Han kan kanskje ha ruter ess også, men det blir 22 HP totalt. Og har vest mot formodning ruter ess så står jo kontrakten uansett.

Det er mye mer sannsynlig at spillefører ikke har det kortet så skift til ruter er egentlig temmelig opplagt, med bet som resultat. 

Hvis derimot spillefører er flinkere til "¨skjule korta sine" vinner han kløverutspillet og spiller hjerter med det samme. Syd vinner med esset, men nå vet han ikke noe om de ni poengene den skjulte hånden (vest) har i spar! I den situasjonen kan godt fortsettelse i kløver være riktig fra syd. Kanskje finner han ruterskiftet, men da har i alle falle gjort alt du kan for at han ikke skal finne det! Og gjør han ikke det og hjerterfargen som her viser seg å gi tre stikk har du dine ni stikk (4+3+0+2).